Maximilian Schell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Maximilian Schell
Født8. des. 1930[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wien[5]
Død1. feb. 2014[1][2][3][6]Rediger på Wikidata (83 år)
Innsbruck[7]
BeskjeftigelseFilmregissør, filmprodusent, selvbiograf, manusforfatter, teaterskuespiller, filmskuespiller, skuespiller, regissør Rediger på Wikidata
Utdannet vedLudwig-Maximilians-Universität München
Universitetet i Zürich
Universitetet i Basel
University of the Arts Bern
Ektefelle
FarHermann Ferdinand Schell
MorMargarethe Noé von Nordberg
SøskenCarl Schell
Maria Schell
Immy Schell
NasjonalitetSveits
Østerrike
GravlagtWiener Zentralfriedhof
Utmerkelser
9 oppføringer
Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Romy
Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst
Steiger Award
Oscar for beste mannlige hovedrolle (1961) (for: Dommen i Nürnberg)
Bernhard Wicki Award (2011)[8]
Golden Globe Award for beste mannlige hovedrolle i en dramafilm (1962) (for: Dommen i Nürnberg)
Golden Globe Award for Best Supporting Actor – Series, Miniseries or Television Film (1993) (for: Stalin)
Mary Pickford Award
Aktive år19532014
IMDbIMDb

Maximilian Schell (født 8. desember 1930 i Wien, død 1. februar 2014 i Innsbruck[9]) var en østerriksk-sveitsisk skuespiller, regissør og produsent.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Maximilian Schell var sønn av den sveitsiske forfatteren Hermann Ferdinand Schell og den østerrikske skuespillerinnen Margarethe Noé von Nordberg og bror til Maria, Carl og Immy. Familien flyktet til Sveits etter Anschluss i 1938, og Schell vokste opp Zürich.

Schell ble opp gjennom ungommen sterkt kunstnerisk preget av foreldrene. Ved universitetet i Zürich studerte han filosofi, kunsthistorie og musikk- og teatervitenskap, og de siste fagene også i Basel og München. Han var også fotballspiller for Grasshopper Club Zürich.

Skuespiller[rediger | rediger kilde]

Han debuterte høsten 1952 ved Theater Basel som skuespiller, regissør og dramaturg. Etter en rekke andre stillinger kom han i 1959 til Münchner Kammerspiele. Samme år ble han rekruttert av Gustaf Gründgens til Hamburg.

Mot slutten av 1960-årene 1960er spilte han i London, ved siden av oversatte han verker av John Osborne og William Shakespeare. I 1978 overtok han fra von Curd Jürgens rollen som Jedermann ved Salzburger Festspiele, og hadde dette oppdraget til 1982. Schell var også operaregissør.

Schells første film i Hollywood var Unge løver (1958) med blant andre Marlon Brando. Rollen førte til flere TV-roller, blant annet en episode av Playhouse 90, der han spilte forsvarsadvokaten for de tyske nazistene under Nürnbergprosessen. Schell gjentok denne rollen da stykket ble filmet i 1961, og han ble belønnet med Oscar for beste mannlige hovedrolle. Han ble også nominert til denne prisen for The Man in the Glass Booth (1975). I tillegg ble han nominert til Oscar for beste mannlige birolle for rolletolkningen sin i Julia (1977).

I Topkapi (1964) spilte Schell en munter gentlemannstyv, og her var Melina Mercouri og Peter Ustinov med på rollelisten. Han har også spilt i filmer som Tilbake fra asken (1965), med blant andre Ingrid Thulin, Varulv (1974), Jernkorset (1977), Kampene ved Arnheim (1977) og Det sorte hullet (1979).

Schell leverte også betydelige arbeider bak kamera. Han hadde regi og manus i Fotgjengeren (1973) som ble nominert til Oscar for beste fremmedspråklige film. Også dokumentarfilmen om Marlene Dietrich, Marlene (1984), ble nominert til Oscar for beste dokumentarfilm. I 2002 hadde han regi og manus for dokumentarfilmen om søsteren Maria Schell, Meine Schwester Maria.

Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Salzburgwiki, Salzburgwiki ID 109169[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0061313[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id schell-maximilian, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ filmportal.de, Filmportal-ID nachrichten/bernhard-wicki-filmpreis-fuer-maximilian-schell[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Schauspieler Maximilian Schell ist tot». N24.de. Besøkt 1. februar 2014. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]