Dønna prestegjeld
Dønna prestegjeld, inntil 1962 benevnt Dønnes prestegjeld, var et prestegjeld tilhørende Nord-Helgeland prosti. Det omfattet sogn i Dønna kommune i Nordland fylke, og hovedkirken var Dønnes kirke.
Dønnas kirkesogn er nå en del av Dønna kirkelige fellesråd, og underlagt Nord-Helgeland prosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Dynjarnes sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] På den nordlige delen av Dønnes lå hovedgården til Dønnesgodset, og der stod det allerede på 1200-årene et kapell. Dønnes antas å være lagt under Alstahaug i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] I Reformatsen 1589 lå Dønnes under Alstahaug prestegjeld som hadde seks kirker og to kapell betjent av fire prester. Nesna og Hemnes kirker og Dønnes kapell ble betjent av en residerende kapellan i Nesna.[4]
Det vidløftige Alstahaug prestegjeld ble delt ved kgl.res. av 30. januar 1731 ved at Ytre Ranen og Indre Ranen ble utskilt som egne prestegjeld. Delingen skulle imidlertid ikke iverksettes så lenge sognepresten Anders Dass var i live. Først etter hans død i 1736, ble nye prester for de respektive sognekall ble utnevnt 17. august 1736 og delingen bekreftet ved kgl.res. av 12. desember 1738.[5][6]
Det ble tillatt å vigsle et bedehus oppført på Husby i Dønna sogn til kirkelige forretninger ved kgl.res. av 16. januar 1905. Husby kapell skulle ha minst fire gudstjenester årlig, og kapellet fikk eget kirketilsyn. Ved kgl.res. av 18. mai 1962 ble Dønna sogn utskilt fra Nesna prestegjeld og Nordvik sogn fra Herøy prestegjeld for sammen å utgjøre et nytt Dønna prestegjeld.[6]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[7]
Menigheter[rediger | rediger kilde]
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[8]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 120.
- ^ Haugen, Odd (2000). Narvik og kirken. Narvik menighetsråd. s. 14.
- ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 75-77. ISBN 8270612960.
- ^ Jakobsen, Mikal (1922). Alstahaug kanikgjeld. no#: Eget forlag. s. 159.
- ^ a b Prestegjeld og sogn i Nordland, arkivverket.no
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023.
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.