Curtiss SBC Helldiver

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Curtiss SBC Helldiver
Curtiss SBC Helldiver
Informasjon
Rolle Stupbombefly
Produsent Curtiss-Wright Corporation
Introdusert 17. juli 1937
Status Pensjonert
Brukes av United States Navy
Utviklet fra Curtiss XF12C-1

Se også Curtiss SB2C Helldiver

Curtiss SBC Helldiver var et to-seters amerikansk stupbombefly.

SBC Helldiver har sin opprinnelse i to-seters jagerflyet XF12C-1 som ble bygget som et monoplan med parasollvinger og fløy første gang i 1933. Da man ikke så behov for et to-seters jagerfly bestemte man seg for å utvikle flyet til rollen som lett bombefly, og denne fikk betegnelsen XSBC-1. Parasollvinger viste seg å ikke fungere for et fly som skulle kunne brukes som stupbombefly, og en ny prototype ble bygget som biplan som XSBC-2. Med et bytte av motor under betegnelsen XSBC-3 ble denne satt i produksjon som SBC-3 Helldiver.

SBC-3 Helldiver ble levert til den amerikanske marinen fra 17. juli 1937, og fra mars 1939 ble en variant med kraftigere motor levert under betegnelsen SBC-4 Helldiver. 50 av disse ble ble også levert til Frankrike, men for sent for å bli brukt i kamp mot den tyske invasjonsmakten. SBC Helldiver var utdatert på det tidspunktet USA ble med i den andre verdenskrig, og ble brukt av enheter som ikke ble brukt i kamp og for trening under krigen.


Spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]

Dimensjoner SBC-4 Helldiver
Vingespenn 10,36 m
Lengde 8,64 m
Høyde 3,84 m
Vingeareale 29,45 m²
Tomvekt 2 196 kg
Ytelser
Topphastighet 381 km/t
Marsjhastighet 204 km/t
Maksimal lastet vekt 3 462 kg
Annet
Motor Wright R-1820-34 Cyclone stjernemotor
(950 hk)
Bestykning 2× 7,62 mm mitraljøser
Våpenlast 1× 500 lb bombe, eller
1× 1000 lb bombe