Curtiss SB2C Helldiver
| Curtiss SB2C Helldiver | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 |
|||||
|
|
|||||
| Informasjon | |||||
| Rolle | Stupbombefly | ||||
| Produsent | Curtiss-Wright Corporation | ||||
| Første flyvning | 18. desember 1940 | ||||
| Introdusert | 1942 | ||||
| Status | Pensjonert | ||||
| Brukes av | United States Navy Aéronavale |
||||
Curtiss SB2C Helldiver var et amerikansk stupbombefly utviklet og produsert under andre verdenskrig av Curtiss-Wright for den amerikanske marine. SB2C ble kalt "The Beast", eller "Son of a Bitch, 2nd Class" etter sin betegnelse, og ble aldri populær blant mannskapene fordi det var lite manøvrerbart, men flytypen ble allikevel den mest suksessfulle allierte stupbomberen under den andre verdenskrig i form av resultater.
SB2C Helldiver fikk sin ilddåp 11. november 1943 da de fra hangarskipet USS Bunker Hill angrep den japanske basen på Rabaul, Ny Guniea.
Varianter [rediger]
Prototypen XSB2C-1 fløy første gang 18. desember 1940. Flyet skulle vise seg å ha svært mange tekniske problemer, og den første produksjonsvarianten SB2C-1 var ikke ferdig før i juni 1942 og flyet var først operativt i desember samme år. I 1943 ble de første SB2C-3 levert (SB2C-2 ble bare bygget som prototype og aldri satt i produksjon), og i 1944 SB2C-4 som var den mest tallrike varianten. Den siste varianten var SB2C-5.
En variant av Helldiver ble også produsert for United States Army Air Force under betegnelsen A-25 Shrike.
Spesifikasjoner [rediger]
| Dimensjoner | SB2C-3 Helldiver |
|---|---|
| Vingespenn | 15,14 m |
| Lengde | 11,18 m |
| Høyde | 4,49 m |
| Vingeareale | 39,20 m² |
| Tomvekt | 4 760 kg |
| Ytelser | |
| Topphastighet | 472 km/t |
| Maksimal lastet vekt | 7 598 kg |
| Operativ rekkevidde | 1 930 km |
| Annet | |
| Motor | 1× Wright R-2600-20 Cyclone stjernemotor (1 900 hk) |
| Bestykning | 2× 20 mm kanoner 2× 7,62 mm mitraljøser |
| Våpenlast | Opptil 2 000 lb bombelast eller én torpedo internt, og bomber på opptil 500 lb under hver vinge |
