Cry for a Shadow

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Cry for a Shadow»
«Cry for a Shadow»
Album The Beatles' First
Artist, band The Beatles
Utgitt april 1962
Innspilt Studio Rahlstedt, Hamburg-Tonndorf
22. juni 1961
Sjanger pop, rock
Lengde 2.23
Plateselskap Polydor
Låtskriver(e) George Harrison/John Lennon
Produsent(er) Bert Kaempfert

Cry for a Shadow er en instrumentallåt skrevet i 1961 av George Harrison og John Lennon. Sangen skal opprinnelig ha båret tittelen «Beatle Bop»,[1] men ble, åpenbart som en munter kommentar til den britiske instrumentalgruppa The Shadows, døpt om til «Cry for a Shadow».[2] Låta ble spilt inn av Bert Kaempfert under en studiosession med Tony Sheridan i Hamburg.

Tony Sheridan & The Beatles[rediger | rediger kilde]

Inngangen til det tidligere Top Ten Club, som ble startet på Reeperbahn 136 i november 1960.

Tony Sheridan var opprinnelig medlem i rockegruppa The Jets, men han ble værende igjen i Hamburg som soloartist da de andre i bandet i 1960 valgte å returnere til England. Fra nå av opererte han som vokalist og kompgitarist, eller opptrådte med ulike britiske band, etterhvert som de dukket opp for å få spillejobber. The Beatles hadde allerede ved sitt første besøk i Hamburg i 1960 hørt Tony Sheridan som medlem av The Jets, forteller daværende trommeslager i The Beatles, Pete Best (Best 2002:134). Tony Sheridan og The Beatles spilte den gang på hver sine klubber i den samme gaten, like rundt hjørnet for Reeperbahn, men gikk gjerne på besøk for å lytte til hverandres opptredener og slå av en prat. Da The Beatles tidlig på året i 1961 var tilbake i Hamburg for å ta spillejobber, ble de hyret inn for Top Ten Club. Også denne klubben lå i det beryktede St. Pauli-distriktet. I etasjen over spillelokalet kom de til å bo sammen med Tony Sheridan, som også opptrådte her. Dermermed begynte de til å spille sammen. Om samspillet med The Beatles har Tony Sheridan senere uttalt: «It was fantastic, playing it the way it was meant to be played, like having The Jordanaires on backing vocals» (Best 2002:134).

The Beatles besto den gang av John Lennon (sang, rytmegitar, munnspill og piano), Paul McCartney (sang, rytmegitar og piano), George Harrison (sologitar og sang), Stu Sutcliffe (bass) og Pete Best (trommer). Denne våren var det at Stu Sutcliffe trakk seg ut av bandet og overlot bassen til Paul, som strenget den om til kjevhendtbass.

Plateprodusent Bert Kaempfert og Polydor Records[rediger | rediger kilde]

Det som i denne sammenheng er omtalt som Friedrich-Ebert-Halle er ikke den senere konserthallen, men aulaen i Friedrich-Ebert-Gymnasium som ligger i Alter Postweg 30.

Den tyske orkesterlederen og plateprodusenten for Polydor Records' avdeling i Hamburg, Bert Kaempfert, ble oppmerksom på alle de britiske bandene som nå var begynt å opptre i St. Pauli-distriktet i Hamburg. På Top Ten Club fikk han høre vokalisten Tony Sheridan og The Beatles, og ble så imponert at han tilbød dem å få spille inn noen låter i Studio Rahlstedt, Hamburg-Tonndorf, som var et mobilt studio plassert i aulaen på Friedrich-Ebert-Gymnasium, også omtalt som F-E-Halle.[3]

Bert Kaempfert ønsket å få frem Tony Sheridan som frontfigur, men sikret seg også at The Beatles fikk gjøre mer av seg enn bare å assistere ham. Helt uten Tony Sheridans deltakelse fikk de alene spille inn både «Cry for a Shadow» og «Ain't She Sweet», med John Lennon som vokalist. Enten det var fordi det ble nødvendig å supplere Tony Sheridan med andre backingmusikere for å få spor nok til å fylle LPen My Bonnie, eller det var for å spare The Beatles og de to låtene de hadde spilt inn alene, så fant Bert Kaempfert på å gi dem pseudonymet The Beat Brothers.

Senere forklarte Kaemfert at han hadde sett både talentet og musikaliteten til beatlene, men at verken han eller andre visste hvordan de skulle få det frem og utnytte potensialet, og enda mindre kunne vite hvordan de som sangere, instrumentalister og komponister skulle vinne gehør, forandre og utvikle popmusikken.

Det har selvfølgelig skapt en del forvirring at Tony Sheridan også tok i bruk navnet The Beat Brothers overfor andre backingmusikere. Med The Beatles' gjennombrudd og platekontrakt med Parlophone Records, forsto Bert Kaempfert at han ikke kunne regne med å få gjort flere opptak med dem. Dermed ble Tony Sheridan satt til å skrive en omslagstekst om sitt samarbeid med The Beatles for gjengivelse på en ny LP, kalt The Beatles' First, utgitt av Polydor Records. Nå gjaldt det tvert imot å synliggjøre hvilke låter The Beatles hadde bidratt til. I tillegg ble både «Cry for a Shadow» og «Ain't She Sweet» inkludert i utgivelsen. Dermed ble det gjort et poeng av å fremheve at førstnevnte instrumental var fremført av The Beatles alene, og at det var John Lennon som sang «Ain't She Sweet». På det nye albumet var The Beatles i virksomhet på åtte av de tolv sporene. De øvrige fire låtene, innspilt av ymse musikere, ble ved relanseringen under tittelen The Beatles’ First stående ved artistnavnet Beat Brothers.[4]

Innspillingene i det mobile Studio Rahlstedt[rediger | rediger kilde]

Det var 22. juni 1961 at Tony Sheridan og The Beatles stilte opp i Bert Kaempferts mobile Studio Rahlstedt, Hamburg-Tonndorf. Denne dagen spilte de inn fire sanger; «My Bonnie», «When the Saints», «Why» og «Cry for a Shadow». En uke senere var de alle tilbake igjen for å spille inn fire låter til: «If You Love Me, Baby» eller «Take Out Some Insurance On Me, Baby», (som den også fra tid til annen blir kalt), «Sweet Georgia Brown»,[5] «Nobody's Child» og «Ain't She Sweet».

En promoplate for Mersey Beats redaktør?[rediger | rediger kilde]

Var det en slik promopressing av vinylplate uten label Mersey Beats redaktør mottok fra The Beatles?

Bill Harry, som var utgiver av musikkavisa Mersey Beat har senere påstått at The Beatles allerede i begynnelsen av juli 1961, da de var tilbake i Liverpool, ga ham en signert utgave av singelen «My Bonnie» c/w «The Saints». Opplysningen om signaturer på platen kan tyde på at det var en promopressing uten label han mottok, for noen offisiell utgivelse av singelplaten ble ikke sluppet før i månedsskiftet september-oktober 1961.

Ettersom den trykte etiketten var tilskrevet Tony Sheridan & The Beat Brothers, ville ellers denne ganske sikkert ha ført til en spesiell kommentar i musikkavisen. The Beatles' hjemkomst fra andre opphold i Hamburg førte til førstesideoppslag i Mersey Beat i juli-august 1961.[6] Dette var prydet med Astrid Kirchherrs foto av de fem bandmedlemmene sittende med sine instrumenter på en bussholdeplasss i Hamburg, foran en tomt hvor det er pågående rivningsarbeider. Oppslaget lyder «Beatle’s sign recording contract!» Her påstås det at Bert Kaempfert hadde til hensikt å utgi fire singler med The Beatles. Artikkelen blir avsluttet med å fortelle at Stu Sutcliffe hadde sluttet i The Beatles for å ta opp kunststudiene sine, og hadde bosatt seg i Tyskland, hvor han snart skulle gifte seg.[7] Det ble videre opplyst at Stu ikke ville bli erstattet av noen annen, men at The Beatles ville fortsette som kvartett. Paul McCartney hadde allerede overtatt som bassist i bandet (Harry 1977:18).

Utøvende musikere på «Cry for a Shadow»[rediger | rediger kilde]

Første utgivelse på fransk EP[rediger | rediger kilde]

«Cry for a Shadow» ble første gang utgitt på en fransk EP, (Polydor EP-21914), i april 1962. De fire sangene på denne var:
A siden: «When the Saints Go Marching In» (Trad. arr: Sheridan) / «Cry for a Shadow» (Harrison/Lennon).
B side: «My Bonnie» (Trad. arr: Sheridan) / «Why» (Tony Sheridan/Bill Compton).
Samme EPen ble først utgitt av Polydor Records i England den 12. juli 1963.

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Opplyst av tidligere redaktør for musikkavisen Mersey Beat, Bill Harry, på CD-omslaget til The Early Tapes of the Beatles i 1985 (Spectrum Music 5500372).
  2. ^ Shadowsmusikk er også i ettertid blitt stående som sjangerbetegnelse på instrumental gitarmusikk fremført av band bestående av sologitar, rytmegitar, bass og trommer.
  3. ^ Denne må selvfølgelig ikke forveksles med dagens gigantiske konsertsal, Friedrich-Ebert-Halle, som først sto ferdig i 1965.
  4. ^ I 2004 kom en større CD-boks med de samme låtene både i mono og stereo og med tyske introduksjoner til enkelte av sporene. En tidligere ukjent låt fra den tid ble også inkludert, Swanee River, men denne skyldtes ikke The Beatles.
  5. ^ Det hersker imidlertid en viss usikkerhet om hvorvidt det er The Beatles som spiller på «If You Love Me, Baby / Take Out Some Insurance On Me, Baby» og «Sweet Georgia Brown», slik det hevdes på alle senere plateutgivelser.
  6. ^ Mersey Beat, Vol. 1 No. 2, 20. juli-3. august 1961
  7. ^ Astrid Kirchherr og den lovende billedkunstneren Stu Sutcliffe rakk aldri å gifte seg. Han døde av voldsomme hodesmerter. Det hersker imidlertid en viss usikkerhet om sykdommen skyldtes en voldshandling, og om hendelsen i så fall kunne ha bidratt til å fremskynde dødsfallet.

Kilder[rediger | rediger kilde]