Condeep-plattform

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En Condeep-plattform under bygging i Stavanger.

Condeep-plattform er benevnelsen på en serie oljeplattformer som ble utviklet i Norge for boring etter olje og gass i Nordsjøen. Navnet kommer av engelsk «concrete deep water structure», eller dypvannskonstruksjon av betong.

Plattformene hviler på tykke betongtanker som står på havbunnen og fungerer som oljelager. Opp fra disse stikker det så en, tre eller fire slanke hule søyler, som går rundt 30 meter over havoverflata. De består av et fundament, en base med store lagringstanker for råolje og ballasttanker som står fast i havbunnen, fra basen er det bygget ett, tre eller fire skaft (bein) som rekker ca. 30 meter over havoverflaten. Skaftene utnyttes til å føre borestrenger og produksjonsrør ned til brønner i havbunnen.

Det var firmaet Norwegian Contractors som utviklet konseptet med Condeep-plattformer fra 1973, etter suksessen med betongtanken på Ekofiskfeltet.Den første konstruksjonen som ble bygget etter dette prinsipp var Beryl A plattformen for det britiske Berylfeltet. Understellet ble bygget av Norwegian Contractors i Jåttåvågen i Stavanger og levert i 1975. Oppfinneren, Sivilingeniør Olav Mo ble i 1976 tildelt NTNFs ærespris for konstruksjon, utvikling og markedsføring av Condeep.

Plattformene bygges ved land. Med tomme tanker slepes den til produksjonsstedet og ved kontrollert å fylle tankene synker plattformen til den står på bunnen.

Den største, Troll A regnes som flaggskipet. Troll A står på over 300 meters dyp, er totalt over 470 meter høy, og står for en femtedel av gassproduksjonen på norsk sokkel.

Condeep-plattformer blir ikke produsert lenger. De store betongplattformene er utkonkurrert av nye, billigere flyterigger og fjernstyrte undervannsinstallasjoner.

Frigg TCP-2 er nå (2011) tatt ut av produksjon. Flere av plattformene er nær slutten av sin funksjonstid og en har startet planleggingen av mulig fjerning. En håper å kunne fjerne plattformene på tilsvarende måte som da de ble passert: lense tankene slik at plattformen flyter opp. Endret vekt på utstyret over vann, armeringens tilstand og hvordan plattformen har festet seg til havbunnen kan imidlertid gjøre arbeidet vanskelig. Når den flyter kan den enten bringes til land for hugging eller senkes på store dyp. Et annet alternativ er å fjerne alt ned til seilingsdybde og la resten bli stående.


[rediger] Liste over Condeep-plattformer i Nordsjøen

  • Beryl A, Mobil, 1975, 120 meters dyp
  • Brent B, Shell, 1975, 140 meters dyp
  • Brent D, Shell, 1976, 140 meters dyp
  • Frigg TCP-2, Elf, 1977, 104 meters dyp
  • Statfjord A, Mobil, 1977, 146 meters dyp
  • Statfjord B, Mobil, 1981, 146 meters dyp
  • Statfjord C, Mobil, 1984, 146 meters dyp
  • Gullfaks A, Statoil, 1986, 135 meters dyp
  • Gullfaks B, Statoil, 1987, 141,6 meters dyp
  • Oseberg A, Norsk Hydro, 1988, 109 meters dyp
  • Gullfaks C, Statoil, 1989, 216 meters dyp
  • Draugen, Shell, 1993, 251,3 meters dyp
  • Sleipner A, Statoil, 1993, 82,5 meters dyp
  • Troll A, Shell, 1995, 302,9 meters dyp
Personlig
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk