Christopher Bainbridge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Christopher Bainbridge (født ca. 1464 i Hilton nær Appleby i Westmorland i England, død 14. juli 1514 i Roma av forgiftning) var en av Den katolske kirkes kardinaler.

Han ble etter kong Henrik VIIIs nominasjon utnevnt til biskop av Durham i 1507, men ble allerede neste år promovert til erkebiskop av York.

I 1509 sendte Henrik VIII ham som ambassadør til Roma, og var en ivrig talsmann for kongens interesser. Han ble kreert til kardinal i mars 1511 i pave Julius IIs sjette konsistorium, i takknemlighet for at han hadde bidratt til at paven og kongen fortsatt skulle stå sammen mot Frankrike. Paven gav ham senere i oppgave å lede en militærekspedisjon mot den norditalienske bystaten Ferrara, en ekspedisjon som var vellykket.

Bainbridge ble forgiftet av en italiensk prest ved navn Rinaldo de Modena, som stod i hans tjeneste, som hevn for at den oppfarende kardinalen hadde slått ham.


Forgjenger:
 - 
Biskop av Durham
Etterfølger:
 - 
Forgjenger:
 Thomas Savage 
Erkebiskop av York
Etterfølger:
 Thomas Wolsey