Christian Ritter
| Christian Ritter | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1645[1][2][3][4] | ||
| Død | 1727[1][2][4][5] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, musiker, organist | ||
| Nasjonalitet | Sverige[6] Tyskland[1][3][7][8] | ||
| Periode | Barokkmusikk | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Instrument | Orgel[9] | ||
Christian Ritter (ca. 1645/1650 – etter 1725) var en komponist og organist i den nordtyske orgelskole.
Liv[rediger | rediger kilde]
Christian Ritter var muligens elev av Christoph Bernhard i Dresden. I en notis fra 1666 om Ritters verk betegnes han som kommerorganist i Halle, men stillingen er først belagt med dokumenter fra 1672. I 1677 ble han hofforganist. Komponisten David Pohle var kapellmester i Halle disse årene. Ritter kan ha reist fra Halle i 1677 siden Johann Philipp Krieger fikk posten som Kammerorganist samme år.[10]
Senest i 1680 var Ritter i Sverige der han skrev musikk til grev Johann Adolf Rehnskiölds gravferd. Fra mars 1681 er han dokumentert i en faktura fra hoffet i Stockholm, året etter som visekapellmester. Ritter vendte tilbake til Dresden i 1683 og ble visekapellmester og kammerorganist under Christoph Bernhard. I 1688 er han tilbake i Stockholm, nå som kapellmester, og ble her til 1699. Ifølge opplysninger på et vokalverk, oppholdt Ritter seg i Hamburg i 1704. I 1717 betegnet han seg i et skriv til Johann Mattheson som «Emeritus, der das seinige an Kgl. Chur- und Fürstl. Höfen… über die 30. Jahr in re musica gethan».
Verk[rediger | rediger kilde]
Over 20 kirkelige vokalverk og enkelte orgel- og klaververk er bevart etter Ritter. Blant hans kirkemusikalske verk er særlig kantaten O amantissime sponse Jesu («Å, kjæreste brudgom Jesus») for sopran og fem strykere kjent. De fleste bevarte verkene befinner seg i Dübensamlingen ved Uppsala universitetsbibliotek, en liten del finnes i Tyskland, kanskje stammer disse fra hans opphold i Dresden og Halle.
Flere musikkvitere, deriblant Hans Joachim Moser og Richard Buchmayer, som gjennomførte det første større forskingsarbeidet over Ritter, betegner Ritters komposisjoner som av en usedvanlig høy kvalitet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Gemeinsame Normdatei, GND-ID 12946094X, portal.dnb.de, besøkt 9. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b IdRef, www.idref.fr, IdRef-ID 191078131, besøkt 9. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6zp5295, snaccooperative.org, besøkt 9. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ CERL-ID cnp00605136, data.cerl.org, besøkt 9. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Virtual International Authority File, viaf.org, VIAF-ID 44567399, besøkt 9. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ NLP-ID (gammel) a0000002701074, mak.bn.org.pl, besøkt 9. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 14827180z, catalogue.bnf.fr, besøkt 9. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://www.discogs.com/artist/1373235; Discogs; Discogs artist-ID: 1373235; besøksdato: 9. august 2018.
- ^ Baselt (1993). s. 236–237 f
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Baselt, Bernd (1993). «Brandenburg-Prussia and the Central German Courts». I Buelow, George J. The Late Baroque Era. Basingstoke, Hampshire: Macmillan. s. 230–253. ISBN 0-333-51603-6.
- Richard Buchmayer: Christian Ritter. Ein vergessener deutscher Meister des 17. Jh. I Riemann-Festschrift s. 354 ff. Leipzig 1909.
- Eva Helenius-Öberg: Johan Helmich Roman. Liv och verk genom samtida ögon. Dokumentens vittnesbörd, Stockholm 1994 (= Kung. Musikaliska akademiens skriftserie 78), s. 25.