Christian Frederik Hagerup

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Christian Frederik Hagerup
Født31. juli 1731Rediger på Wikidata
Trondheim
Død30. juni 1797Rediger på Wikidata (65 år)
BeskjeftigelsePrest Rediger på Wikidata
FarEiler Hagerup d.e.
SøskenHans Hagerup de Gyldenpalm
Eiler Hagerup
BarnEiler Hagerup
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Kongelige Norske Videnskabers Selskab

Christian Frederik Hagerup (født 31. juli 1731 i Trondheim, død 30. juni 1797 samme sted) var en norsk teolog, prest i Salten, Bergen og Trondheim, og vitenskapsmann som ivret for det første norske universitet.[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av Eiler Hagerup d.e. (1684–1743) som ble biskop i Nidaros det året Christian ble født. Efter farens død i 1743 ble han oppfostret hos slektningen Hans Christian Christiansen Hagerup (1685–1753), kjøpmann og borgermester i Trondheim. Christian gikk så byens latinskole og startet i 1749 ved Københavns Universitet, der han fikk sitt examen philosophicum i 1750 og teologisk eksamen i 1752 (attestat). Han forble i byen, studerte noe sprog og var med i lærde kretser, som Ludvig Holberg (1684–1754) sine fløytepartier. Storesøstera Elisabeth (1729–1773) var nemlig i byen og ble i 1757 gift med biskop Poul Bildsøe, og var også hoffdame hos prinsesse Charlotte Amalie (1706–1782). Men han reiste i 1755 tilbake til hjembyen.

Karriere[rediger | rediger kilde]

I 1758 fikk han jobb for Missionskollegiet, eller Collegium de cursu evangelii promovendo. Det var et dansk-norsk samarbeid, oppstartet i 1714, som ville at han skulle flytte langt nord, til Salten og Skjerstad for å være misjonær for samene. Han lærte seg sproget deres og laget en ordbok og grammatikk. Etter tre år ble han i 1761 visepastor i Skjerstad og i 1768 prost i Salten prosti. Dette varte bare ett år, for i 1769 ble han sogneprest i Vår Frue kirke (Trondheim), men samarbeidet dårlig med Ole Irgens (biskop) og forflyttet seg til Nykirken i Bergen i 1774. Han hadde da i 1773 tatt en magistergrad i teologi, og fortsatte sin forskning som brakte ham en doktorgrad i teologi fra Københavns Universitet i 1779. Året efter forlot han Bergen da nevnte Irgens plutselig ble biskop i Bjørgvin bispedømme, så Hagerup vendte tilbake til Trondheim og fikk heldigvis jobb som både stiftsprost og sogneprest i Nidarosdomen, hvilket han besatt til sin død i 1797.

Interessert i vitenskap som han var, ble han i 1768 innvalgt i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og visepreses der 1780 til 1791. Her ivret han for å få etablert et eget dorsk universitet, men rakk ikke å se det skje. Det første ble nemlig Det Kongelige Frederiks Universitet, etablert i Kristiania i 1811, mange år efter hans død. Ellers var han medlem av naturforskerselskapet i Danzig og medlem av Det topographiske Selskab i Christiania. Mens han var i Bergen etablerte han «det nyttige Selskab» og ble meddirektør i «de frivillige Harmonisters Akademi» som ble en forløper til Harmonien. Hagerup hadde også botaniske og zoologiske samlinger og skrifter og stod endog bak opprettelsen av Throndhjems Realskole i 1783.[2]

Han var altså sønn av Eiler Hagerup d.e. (1684–1743) som ble biskop i Nidaros det året Christian ble født. Mora het Anna Cathrine Barhow (1695–1737) og døde da Christian var kuns liten gutt. Han giftet seg i 1764 med Anne Margrethe Cathrine Westermann (1736–1819). Hans sønn Eiler Hagerup (1766–1826) ble også prest, og forfattet en biografi om Christian Frederik. Datteren Anna Margrethe Hagerup (1768–1840) ble gift med politimesteren i Trondheim, Mons Lie.[3]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Arne Bugge Amundsen, Christian Frederik Hagerup i Store norske leksikon.
  2. ^ Daniel Thrap, Hagerup, Christian Frederik i Dansk Biografisk Lexicon 1887–1905.
  3. ^ Andreas Erlandsen, Biographiske Efterretninger om den Nordenfjeldske Geistlighed. H. 1 : Throndhjems Bispedømme, Guldberg, Kristiania, 1844.

Litteratur[rediger | rediger kilde]