Christian Ferdinand Abel
Christian Ferdinand Abel (født juli eller august 1682 i Hannover; gravlagt 3. april 1761 i Köthen) var en av de mest berømte violone- og framfor alt gambevirtuosene i barokken.
Abels far, Clamor Heinrich Abel, var en Hannoverbasert komponist, fiolinist og organist. Christian Ferdinand tjente en tid i Karl den 12.s hær under besetningen av Nordtyskland og giftet seg med svenske Anna Christina. Senere reiste han til Berlin der han ble et prominent medlem av kong Fredrik I av Preussens hoffkapell. Da den sparsommelige «soldatkongen» Fredrik Vilhelm I av Preussen la ned orkesteret i 1713, reiste Abel i likhet med flere av sine kolleger til Köthen i Anhalt for å medvirke i stedets nyopprettede hoffkapell.
Den første lederen av orkesteret var Augustin Reinhard Stricker. Han ble etterfulgt av Johann Sebastian Bach, og nå fikk Abel tittelen Premier-Musicus. 6. januar 1720 sto Bach fadder for Abels datter Sophie-Charlotte. Året etter ledsaget Abel og Bach fyrst Leopold på en reise til Karlsbad. Det antas at Bach skrev de tre sonatene for viola da gamba og cembalo for Abel. Köthen var bare en mellomstasjon for Bach, men Abel tilbrakte resten av sitt liv her og er bisatt i Köthen.
Abels sønn, Karl Friedrich Abel, var en produktiv komponist og gambevirtuos; framfor alt kjent for de såkalte "Bach-Abel Concerts" som han grunnla sammen med J.S.Bachs yngste sønn, Johann Christian Bach.
