Christiaan Barnard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Christiaan Barnard
Christiaan Barnard
Christiaan Barnard i 1968
Født Christiaan Neethling Barnard
8. november 1922
Sør-Afrika Red Ensign of South Africa 1910-1912.svg Beaufort West i Sør-Afrika
Død 2. september 2001 (78 år)
Kypros PaphosKypros
Ektefelle Aletta Louw (1948-69) (skilt)
Barbara Zoellner (1970-82) (skilt)
Karin Setzkorn (1988-00) (skilt)
Yrke Lege og forsker

Christiaan Neethling Barnard (født 8. november 1922 i Beaufort West, død 2. september 2001 i PaphosKypros) var en sørafrikansk lege som ble verdenskjent i 1967 da han utførte den første hjertetransplantasjonen på et menneske.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Barnard studerte medisin ved University of Cape Town, senere utførte han sin turnustjeneste og spesialisering ved Groote Schuur hospital i Cape Town. Fra 1956 studerte han kirurgi ved University of Minnesota. Mens han var i Minnesota ble han involvert i kardiologi, og valgte dette som sitt spesiale.

Bernard returnerte senere til Sør-Afrika, og ble thorax-kirurg ved Groote Schuur hospital i 1958, hvor han etablerte sykehusets hjerteavdeling. Han underviste også ved universitetet, og i 1961 ble han leder for thorax-kirurgi ved universitetet.

Barnard hadde eksperimentert med hjertetransplantasjon etter at den første vellykkede nyretransplantasjonen ble utført i 1954. Barnard utførte den første nyretransplantasjonen i Sør-Afrika i 1959.

Den første hjertetransplantasjonen[rediger | rediger kilde]

Den første pasienten ble Louis Washkansky, en da 55 år gammel mann som led av diabetes mellitus og hjertesykdom. Hjertet ble donert fra en ung kvinne, Denise Darvall, som hadde blitt drept i en bilulykke. 3. desember 1967, ved en operasjon som krevde 9 timer og et team på 30 personer, ble den første hjertetransplantasjonen utført. Washkansky overlevde operasjonen, og levde 18 dager etter operasjonen. Han døde til slutt av lungebetennelse som en følge av den immunosuppresive behandling han mottok.

Den andre hjertetransplantasjonen ble så utført kort tid etter, 2. januar 1968.

Bernard var fotogen og mediekåt, og ble i løpet av kort tid etter den første transplantasjonen verdenskjent. Hans livsstil var ganske uortodoks for medisinske forskere, i det han tilbrakte mye tid på nattklubber i sene nattetimer, hvor han ofte omga seg med datidens kjendiser, som Sophia Loren og Gina Lollobrigida – og ble behandlet som en kjendis, og ble blant annet mottatt av president Lyndon Johnson og paven.

Han fortsatte med å utføre hjertetransplantasjoner, samt utvikle nye teknikker, inklusive hel hjerte-lunge-transplantasjon (1974), kunstige hjerteklaffer og bruk av dyretransplantater.

Han utførte 10 ortotopiske transplantasjoner (1967–1973) og Barnard eller hans gruppe utførte 48 heterotopiske transplantasjoner (1975–1983). Innføring av ciklosporin innebar muligheten for gjenopptagelse av ortotopiske transplantasjoner.

Alderdom[rediger | rediger kilde]

Barnard ble pensjonist i 1983 og bosatte seg på sin ranch i Great Karroo. Han hadde blitt over-interessert i anti-aldringsprosesser og hans anseelse ble skadet da han i 1986 promoverte produktet Glycel, som senere ble forbudt av den amerikanske Food og Drug Administration (FDA). Han døde mens han var på ferie i PaphosKypros av et astma-anfall.

Han giftet seg første gang i 1948 med en sykepleier, Aletta Louw, mens han jobbet som lege i Hellas. De ble skilt i 1969 og Barnard giftet seg med den glamorøse Barbara Zoellner i 1970. Han ble påny skilt i 1982 før han giftet seg for tredje gang i 1988 med den langt yngre Karin Setzkorn, men ble atter en gang skilt i 2000. Han fikk fem barn.

Se også[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]