Chiemsee

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Chiemsee

Chiemsee (uttales «ki:m-ze:») er med 80 km² Bayerns største innsjø. Den ligger i For-Alpene på 518 meter over havet, ca. 20 km øst for Rosenheim i det sydlige Tyskland, og er opptil 74 m dyp. Chiemsees viktigste tilløp er Tiroler Ache, avløpet er Alz, en bielv av Inn. Det er en god del turisme, spesielt seilturisme, ved resp. på sjøen.

I Chiemsee ligger de tre øyene Herreninsel (eller Herrenchiemsee, «herreøya», få innbyggere, 238 hektar), Fraueninsel (eller Frauenchiemsee, «dameøya», ca. 300 innbyggere, 15,5 hektar) og Krautinsel («urteøya», ubebodd, 3,5 hektar), som til sammen utgjør Chiemsee kommune. Øyene var sete for viktige klostre: På 700-tallet grunnla hertug Tassilo III av Bayern et benediktiner-dobbelkloster. Kvinneklosteret Frauenchiemsee, som lå på Fraueninsel, var fra 788 til 1062 et rikskloster, så ble det lagt under høystiftet Salzburg. Herreklosteret Herrenchiemsee lå på Herreninsel og ble i 1130 nygrunnlagt som et prosti for augustinerkorherrer. Det sistnevnte klosteret var også grunnlaget for Chiemsee bispedømme, som eksisterte fra 1215 til 1808. Augustinerklosteret var allerede blitt sekularisert i 1803.

På Herreninsel ligger også et slott som kong Ludvig II av Bayern lot bygge i 1873.

Chiemsee har blitt oppkalt etter tettstedet Chieming, som ligger ved sjøens østre bredd. Sjøen har i sin tur gitt navn til landskapet Chiemgau.

Koordinater: 47°52′N 12°24′Ø