Cerebral parese

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Cerebral parese
ICD-10-kode G80
ICD-9-kode 343


Cerebral parese, ofte forkortet CP er en samlebetegnelse på en rekke forstyrrelser av muskelkontrollen som skyldes en varig engangsskade på hjernen som har funnet sted før hjernen var fullt utviklet, dvs. under svangerskapet, i forbindelse med fødsel eller den første tiden etter fødselen. Forekomsten av cerebral parese er ca. 2/1000 levendefødte barn. Den hyppigste årsaken til cerebral parese er i dag prematuritet, omtrent halvparten av barn med cerebral parese er født før termin. Medisinske framskritt som har økt overlevelsen for ekstremt premature barn antas å være en grunn til at forekomsten av CP ikke har endret seg vesentlig de siste 30 år. 5% av CP-tilfeller skyldes komplikasjoner under fødsel, særlig tilstander som gir langvarig oksygenmangel hos barnet, slik som blødninger under fødsel, asfyksi og langvarige kramper. Ca. 15% av CP-tilfeller skyldes forhold etter fødsel (inntil nervesystemet er fullt utviklet mellom 2 og 3 års alder). Særlig alvorlige infeksjoner i nyfødtperioden (meningitt/neonatal sepsis) kan etterlate varig skade i form av cerebral parese i denne perioden.


Ut fra dominerende type av nevrologiske forstyrrelser klassifiseres cerebral parese på følgende måte:

  • Spastisk (70-80%): Økt hviletonus i muskulaturen pga. svikt i overføring av hemmende nerveimpulser.
    • Spatisk hemiplegi: Halvsidig spastisitet, rammer motsatte side i forhold til hjerneskadens lokalisasjon.
    • Spatisk diplegi: Hele kroppen rammet, men beina er mer preget enn armene. Dette gir karakteristisk ganglag. I tillegg har disse pasientene typisk problemer med sjeling (strabismus) pga. svekket øyemuskulatur. IQ er oftest normal.
    • Spastisk tetraplegi: Rammer hele kroppen, både armer og bein, ofte sterkt funksjonshemmet uten gangfunksjon. I tillegg sees også halvsidig tremor. Det autonome nervesystemet er ofte hypersensitivt, og dette kan medføre problemer i tilknytning til mage-tarm- og urinsystemet.
  • Ataksisk (10%): Skade på lillehjernen gir uttalte balanse- og koordinasjonsproblemer.
  • Dyskinetisk (10-20%): Denne formen er preget av varierende muskeltonus med plutselige ufrivillige bevegelser som gjør det vanskelig å utføre mer presise handlinger.

Virkningene av cerebral parese varierer fra individ til individ. Milde tilfeller gir bare litt underlige bevegelser og håndkontroll. De hardest rammede vil ha nesten ingen muskelkontroll, noe som påvirker både bevegelse og tale i stor grad.[1]

Behandling av CP har som målsetning optimalisere funksjonsevne og hindre komplikasjoner, og forutsetter et bredt samarbeid mellom lege, fysioterapeut, logoped, sosionom og andre instanser. Det går an å fungere på en god måte, særlig for de rammet av milde former av tilstanden, dog med større utfordringer i hverdagen enn folk flest.


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Cerebral parese». Pasienthåndboka.no. Besøkt 10. august 2007. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

medisinstubbDenne medisinrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.