Cerambyx cerdo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Cerambyx cerdo
hann
hann
Vitenskapelig(e)
navn
:
Cerambyx cerdo
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: stor eikebukk
Hører til: Cerambycinae, trebukker,
Polyphaga,
biller
Habitat: eikehager, larven i grove eiker
Utbredelse: Europa, Nord-Afrika, Vest-Asia
i Norden bare på Öland.

Stor eikebukk (Cerambyx cerdo) er en meget stor bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). I Norden finnes arten nå bare på én lokalitet på Öland i Sverige. Den er fredet.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Hannen til venstre, hunnen til høyre

En stor (svenske eksemplarer 40-53 mm, søreuropeiske gjerne noe mindre), slank, svart trebukk. Den er den største nordiske tømmerbukken, bare Ergates faber blir omtrent like stor av trebukkene som forekommer i Nord-Europa. Dekkvingenes spiss er mørkt rødbrun, ellers er den svart. Antennene er kraftige, hos hannen mye lengre enn kroppen, hos hunnen omtrent så lange som kroppen. Hodet er fremstrakt med ganske store kjever (mandibler). Pronotum er bredere enn langt, blankt, knudrete og med pigger på sidene. Dekkvingene har markerte, rettvinklede skuldre, er svakt tilsmalnende bakover og har en læraktig overflate. Beina er temmelig lange. Larven er opptil 8 centimeter lang og 2 centimeter bred, hvit med tre par velutviklede bein, en gul hodekapsel og svarte munndeler.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Larvene utvikler seg i skadede partier av grove, fortsatt levende eiker. Trærne bør helst være soleksponerte. Larven lever først under barken, men gnager seg så inn i veden. Den kan også gå inn i levende ved. Det er publisert tilfeller av at denne arten har klekket fra cognac-fat av eik, har gått inn og lagt seg selv på sprit, fatene må i så fall være forholdsvis nye. Larveutviklingen tar fire til fem år. Den utvokste larven bygger et puppekammer og forsegler dette med et lokk av kalk. Her forvandler den seg til en puppe, og etter omtrent seks uker, på høsten, klekkes den voksne billen. Denne overvintrer i puppekammeret og kommer først fram neste vår. De voksne billene er aktive det meste av sommeren og flyr i solskinn eller løper omkring på eikestammene, denne store og tunge arten er overraskende kjapp. Samme eiketre kan trolig brukes av arten i minst 100 år om det får stå i fred.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

I Nord-Europa finnes arten etter alt å dømme bare på lokaliteten Halltorps hageÖland, der den er kjent fra mer enn 150 år tilbake. Hele bestanden er knyttet til et titalls gamle eiker. Tidligere var den noe mer utbredt i Sør-Sverige. Lenger sørover i Europa er arten noe vanligere, slik at den enkelte steder blir oppfattet som et skadedyr. Den finnes også i Nord-Afrika og østover til Iran.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Kilde[rediger | rediger kilde]