Centum-satem-isoglossen

Diakront kart som viser centum- (blått) og satem-områdene (rødt). Satem-endringens antatte utgangspunkt vises i mørkerødt (Sintasjta/Abasjevo/Srubna-kulturene).

Centum-satem-skillet er en isogloss innenfor den indoeuropeiske språkfamilien. Det skyldes utviklingen av de tre dorsale konsonantrekkene som rekonstrueres for urindoeuropeisk, *kʷ (labiovelarer), *k (velarer) og *ḱ (palatovelarer). Navnet stammer fra ordet for «hundre» i ett språk i hver gruppe (latin centum og avestisk satəm). Betegnelsene på disse språkgruppene er avledet av begrepet for hundre i de opprinnelige sråkene, på avestisk heter det satem, på latin centum – opprinnelig ble c uttalt som k.^{[trenger referanse]}

Centum-satem-isoglossen i moderne tid. Det indoeuropeiske språkområdet i oransje. Centum-språkene befinner seg vest for den røde linjen, satem-språkene øst for den.

Satem-språkene omfatter indoiransk, armensk, baltoslavisk, albansk og kanskje også et par knapt belagte utdødde språk, slik som trakisk-dakisk. I denne gruppen utviklet både de urindoeuropeiske velarene og labiovelarene seg til velarer, mens palatovelarene ble sibilanter. Satemspråk skiller seg fra kentumspråkene gjennom forskjellige karakteristiske uttalemønster. Et kjennetegn er at k i kentumspråkene tilsvarer s i satemspråkene.

Centum-gruppen regnes ofte som en «ikke-satem»-gruppe; den omfatter altså alle de andre dialektene. På den annen side gled de urindoeuropeiske velarene og palatovelarene her sammen til velarer gjennom en egen lydlov for centum-språkene, uavhengig av og forut for satem-lydendringen. Nærmere bestemt omfatter centum-gruppen italisk, keltisk, germansk, gresk og muligens et antall mindre og lite kjente utdødde språkgrupper (slik som gammelmakedonsk, venetisk og antagelig de illyriske språkene).^{[trenger referanse]} Kentumspråk er omfatter de germanske, keltiske, greske, italiske og tokariske språk.

Lyden k i noen indoeuropeiske språk tilsvarer s i andre, og man antar at en felles lydforandring har funnet sted i et eldre språkstadium for satemspråkene, som de da ikke delte med kentumspråkene. Den vanligste rekonstruksjonen av det urindoeuropeiske lydsystemet postulerer tre serier av velare plosiver, hvor den labiovelare er bevart i kentumspråk mens palatovelarer er oppgått i de ufargede velarene.

Satem er avestisk for tallet 100 og centum er det tilsvarende latinske ordet. De germanske språkene er kentumspråk, men her har den opprinnelige innledende [k] gjennom en senere lydforandring i Grimms lov blitt endret til [h], liksom det norske ordet hundre.

Skillet mellom kentumspråk og satemspråk følger i hovedsak geografiske skillelinjer mellom øst og vest. Kentumspråkene regnes som de vestlige indoeuropeiske språk, mens de slaviske, baltiske og indoiranske språk er satemspråkene og de østlige indoeuropeiske språk.

Et unntak fra denne geografiske skillelinjen ble påvist gjennom oppdagelsen av de tokariske språkene i Sentral-Asia, som var kentumspråk.

Det uranatoliske språket gjennomgikk tilsynelatende verken satem- eller centum-lydendringen.^{[trenger referanse]}