Carl Heinrich Biber

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Carl Heinrich Biber von Bibern (født 4. september 1681 i Salzburg; død 19. november 1749 samme sted) var en fiolinist og komponist fra senbarokken.

Liv[rediger | rediger kilde]

Carl Heinrich Biber var nummer åtte av Heinrich Ignaz Biber og Maria Weiss' elleve barn. Musikkundervisning fikk han blant annet av sin far. I 1704 foretok Biber en kunstreise til Venezia og Roma, som begge var viktige musikksentra på den tiden. Etter han kom tilbake ble han ansatt som fiolinist og kammertjener, fra 1714 var han visekapellmester ved hoffet i Salzburg.

I 1746 ble han adlet med tittelen Truchsess og kunne legge von Bibern til etternavnet. Biber ble den avdøde hoffkapellmester Matthias Sigismund Biechtelers etterfølger i 1743, og ble dermed Leopold Mozarts overordnede. Biber hørte til den generasjon komponister som gjennomførte stilskiftet fra det gamle senbarokke stilidealet til den nye rokokkoen.

Kajetan Biber, sannsynligvs en sønn av Carl Heinrich Biber, var fiolinist ved hoffet i Salzburg fra 1756 og ble i Salzburgs hoffkalender fra 1787 oppført som fiolinist og kammertjener.[1]

Verk[rediger | rediger kilde]

Bibers verk oppbevares i Salzburgs domarkiv, og omfatter 20 messer, 17 litanier og vespere, 14 offertorier, 3 magnificats, 3 te deum, 8 regina coeli, 3 miserere og andre liturgiske verk. Bibers eneste kjente instrumentalverk er hans 31 kirkesonater; de fleste er strykesonater med orgelledsagelse (hvorav en med violino piccolo), i blant forekommer messing- eller treblåsere. Biber var en produktiv komponist, men verkene hans holder ikke samme kvalitetsnivå som komposisjonene til hans geniale far.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]