Californisk jordekorn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Californisk jordekorn
Et par californiske jordekorn ved Thousand Oaks, California.
Nomenklatur
Otospermophilus beecheyi
Richardson, 1829
Populærnavn
californisk jordekorn
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenGnagere
FamilieEkornfamilien
GruppeJordekorn
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Nord-Amerika

Californisk jordekorn (Otospermophilus beecheyi) er et alminnelig jordekorn som finnes i Nord-Mexico og det vestlige USA. Det er vanlig i Oregon og California og har nylig utvidet området sitt til Washington og nordvestlige deler av Nevada. John Richardson ga den navnet beecheyi etter den engelske geografen og sjøfareren Frederick William Beechey (1796-1856).[1] Ekornet var tidligere klassifisert i Spermophilus, som Spermophilus beecheyi, men ble reklassifisert som Otospermophilus i 2009. Det ble da klart at Spermophilus som tidligere definert ikke var en naturlig (monofyletisk) gruppe.[2]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Californisk jordekorn ved inngangen til et hi, bildet er tatt i Thousand Oaks.

Oversiden av ekornet er spettet med en blanding av grå og lysebrune hår, buken er lysere med nyanser av beige og gråaktig gul. Pelsen rundt øynene er hvitaktig, men rundt ørene er den svart. Hode og kropp er 30 cm langt og halen utgjør ytterligere 15 cm. Halen er forholdsvis buskete for et jordekorn, ved første øyekast kan det lett forveksles med reveekornet (Sciurus niger).[3]

Som mange andre jordekorn lever det californiske jordekornet i hi som det graver ut selv. Noen hi blir delt av flere individer, men hvert ekorn har sin egen inngang. I områder brukt av mennesker blir de lett tamme, og lærer raskt å ta imot mat fra turgåere. De tilbringer mesteparten av tiden sin innen en radius av 25 meter fra hiet sitt, og går sjelden lenger enn 50 meter fra det.[3] I kalde områder går de californiske jordekornene i dvale for flere måneder, men der det er snøfrie vintre er de aktive året rundt. I områder med varme sommere kan ekornene gå inn i estivasjon i perioder på flere dager.[4]

Klapperslangene er de største naturlige fiendene til de californiske jordekornene. De blir også jaktet på av ørn, vaskebjørn, rev, grevling og røyskatt. Tverrfaglig forskning ved University of California, Davis, har vist at ekornene bruker en rekke teknikker for å redusere klapperslange-predasjon. Flere bestander av californiske jordekorn har varierende grad av immunitet mot klapperslangegift som voksne, men de blir ikke immune før de er en måned gamle. Ekornet bruker sandkasting og andre angrep for å få slangen til å rasle med halen, noe som gjør det mulig for ekornet å bedømme slangens størrelse og kroppstemperatur. En annen taktikk ekornet bruker er å øke temperaturen i halen, noe som fungerer som en advarsel til klapperslangene som jakter ved help av infrarød stråling.[5] Hunnekorn pleier også å tygge på skinn som klapperslanger har felt for så å slikke seg og ungene sine for å skjule duften sin.[6]

Størrelsen på kullene til det californiske jordekornet avhenger av klimaet, i områder der gjennomsnittstemperaturene er høyere får hunnene flere unger. I den varmeste delen av sitt utbredelsesområde, i det sørlige California, er det i gjennomsnitt 8,4 unger i hvert kull. Men i de kjøligere delene av det sentrale Oregon blir det bare født 5,5 unger per kull. Fødselsraten avhenger også av press fra rovdyr og hvor mye tid ekornene har til rådighet for å sanke mat.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fauna Boreali-Americana or the Zoology or the Northern Parts of British American, side 170. Besøkt 11. januar 2009. 
  2. ^ Helgen, Kristofer M.; Cole, F. Russel; Helgen, Lauren E.; and Wilson, Don E (2009). «Generic revision in the Holarctic ground squirrel genus Spermophilus» (PDF). Journal of Mammalogy. 90 (2): 270–305. doi:10.1644/07-MAMM-A-309.1. Arkivert fra originalen (PDF) 22. oktober 2011.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 4. oktober 2013. Besøkt 8. oktober 2013. 
  3. ^ a b Animal Diversity Web
  4. ^ Linsdale, J. 1946. The California ground squirrel. Berkeley and Los Angeles: University of California press.
  5. ^ «Squirrel Has Hot Tail to Tell Snakes». Scientific American. Besøkt 29. september 2007. [død lenke]
  6. ^ Squirrels Use Old Snake Skins To Mask Their Scent From Predators
  7. ^ «Spermophilus beecheyi». Smithsonian National Museum of Natural History. Arkivert fra originalen 4. august 2009. Besøkt 8. oktober 2013. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]