Roscoe Arbuckle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Roscoe Conkling Arbuckle
Roscoe Conkling Arbuckle
Født 24. mars 1887
Smith Center, Kansas
Død 29. juni 1933
New York City
Hjerteinfarkt
Ektefelle Minta Durfee (1908-1925) skilt
Doris Deane (1925-1929) skilt
Addie Oakley Dukes McPhail (1931-1933) til hans død.
Yrke Skuespiller
Komiker
Manusforfatter
Nasjonalitet USA

Roscoe Arbuckle (født 24. mars 1887 i Smith Center i Kansas, død 29. juni 1933 i New York City) var en amerikansk stumfilmkomiker, kjent som «Fatty» Arbuckle.

Roscoe startet tidlig i komikerbransjen. Hans mor døde da han var fem år, og den alkoholiserte faren forlot ham tidlig.[1] For å overleve fikk han jobb her og der som vaudevillekomiker og sanger. I 1908 giftet han seg med skuespillerinnen Minta Durfee; paret separerte seg i 1917, men ble formelt gift fram til 1925.[2] Kort tid senere, i årene 1909-10 medvirket Arbuckle i sine første kortfilmer for studioet Selig, som Ben's Kid og The Sanitarium.

Mot slutten av 1912 ble Arbuckle oppdaget av Mack Sennett, grunnlegger av filmselskapet Keystone Studios som spesialiserte seg på komedier. Arbuckle ble snart selskapets ledende stjerne, og ble angivelig den første amerikanske filmskuespilleren som systematisk skrev og regisserte sine filmer selv. Hans rollefigur, «Fatty» (navnet ble antagelig gitt av Sennett, i og med at Arbuckle veide mellom 150 og 200 kilo), var offer for tallrike sinnssvake situasjoner, de aller fleste av dem i typisk slapstick-stil. Blant Arbuckles mange Keystone-filmer er The Rounders (med Charlie Chaplin som motspiller) og Fatty and Mabel Adrift blant de bedre og mest kjente.

I 1917 forlot Arbuckle Keystone til fordel for studioet Triangle, hvor han fortsatte å lage svært suksessfulle to-akters komedier. Våren samme år ansatte Arbuckle den senere så berømte Buster Keaton som sin motspiller. Arbuckle og Keaton spilte sammen i minst tretten filmer i løpet av de neste to årene; av disse er The Cook, The Bell Boy og The Garage blant de bedre. Keaton og Arbuckle forble gode venner,[3] også etter at de skilte lag som komikerpar i 1920, da Keaton begynte å regissere sine egne filmer.

Da Arbuckle i 1920 underskrev kontrakt med Paramount kunne bare Charlie Chaplin konkurrere med ham i popularitet blant filmkomikerne. Hans popularitet fikk imidlertid en brå slutt da han høsten 1921 ble anklaget for å ha drept skuespillerinnen Virginia Rappe under en Labor Day-fest i San Francisco.[4] Arbuckle ble fullstendig renvasket for anklagen etter tre rettssaker,[5] men presseomtalen om ham hadde vært så forulempende i løpet av rettssakene at ingen filmselskap ville ansette ham som skuespiller til og med etter frikjennelsen. I løpet av de neste ti årene skrev og regisserte han et ti-talls kortkomedier under pseudonymet «William Goodrich», med blant andre Lloyd Hamilton, Monty Banks og Lupino Lane i hovedrollene.[6] I 1925 giftet Arbuckle seg på nytt, denne gangen med skuespillerinnen Doris Deane. Paret skilte seg allerede tre år senere, i 1928.[7]

Etter talefilmens ankomst fikk Arbuckle opptre foran kameraene igjen, for første gang siden skandalen inntraff, som hovedrolleinnehaver i seks kortkomedier for Warner Brothers i 1932-1933.[8] Filmene fikk angivelig god respons hos publikum. Rundt samme tid, i juni 1932, giftet Arbuckle seg for tredje gang, denne gangen med Addie McPhail. Paret forble gift fram til Arbuckles død nøyaktig ett år senere.

I 1960 fikk Arbuckle sin Hall of Fame-stjerne i Hollywood, og i 2005 ferdigstilte Laughsmith Entertainment en DVD-boks titulert The Forgotten Films of Roscoe «Fatty» Arbuckle. Det har i flere tiår vært gjort forsøk av ulike filmskapere på å lage en film basert på Arbuckles liv, med den tragiske skandalen i 1921 som hovedfokus.[9] Pr. idag har imidlertid ingen av prosjektene blitt fullført.

Referanser[rediger | rediger kilde]