Bombarderfartøy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Bombarderfartøy er foreløpig uklar som definisjon på et fartøy som også på svensk kalles bombfartyg og på dansk bombardergalliot, deretter på engelsk bomb vessel. Denne typen krigsskip har mange navn.

Bombarderfartøyet var en ny, dødelig oppfinnelse som dukket opp i 1681 i Frankrike, hvor et våpen med krum bane på granatene kunne monteres på et fartøy som kunne frakte det tyngste artilleriet mot forsvarsverk fra sjøsiden. Det var mulig å skyte bombegranater med en vekt på inntil 200 pund fra de sterkeste bombarderfartøyene som var i bruk helt frem til slutten av 1800-tallet, da mer langtrekkende sjøartilleri kom til, slik at man ikke behøvde å gå så nær strendene, der forsvarsverkene og byene lå.

Bombfartøyenes viktigste verdi i manges øyne var ikke som et bombardementsvåpen mot forsvarsverker, som til tider kan være ineffektiv, men som terrorvåpen. Eksempler på dette så man under angrepene på København i 1700, 1801 og 1807, selv om det grunne farvannet avverget det verste ved alle de tre bombardementene, slik at visse morterskyts blir satt på land. Med deres granater og bomber, som kunne forårsake enorme ødeleggelser på en by, ble de tatt i bruk som terrorvåpen av franskmennene i Ludvig XIVs periode.

Ludvig XIVs bombarderfartøyer[rediger | rediger kilde]

Den 21. juli 1682 kom en fransk flåte til Alger på den algeriske kysten for å få en slutt på sjørøverivirksomhet fra denne byen. Med seg hadde kommandanten Abraham Duquesne fem småfartøyer som på fransk ble kalt galiotes à bombes. Operasjonen mot Alger var ikke effektiv på grunn av været og fordi man bare kunne komme nær nok om natten, men i de to siste bombardementene den 20-21. august og 4-5. september forårsaket de store skader. Blant annet ble byens store moské ødelagt. Franskmennene måtte gjøre rett, men kom tilbake i juni 1683, denne gang med mer erfarent mannskap og med to ekstra bombarderfartøyer. Duquesne holdt byen under bombardement en kort periode og fikk tvunget fram innrømmelser.

I 1685 ble flere bombarderfartøyer tatt i bruk av franskmennene mot Tripoli, der de på få dager avfyrte over 500 granater og fikk ødelagt store deler av byen. Over 300 ble drept. Kort tid etter gikk byen Tripoli med på løslatelse av kristne slaver og erstatning på over en halv million livres i penger. Rykter om dette fikk Tunis til å gi seg svært raskt.

I 1680-årene hadde Genova gått over til Spania i strid med franske ønsker, og byen tilbød spanjolene en base i det nordvestlige Italia. Dette fikk Ludvig XIV, som allerede hadde opparbeidet seg et hat mot republikker, til å reagere ved å beordre Duquesne om å angripe byen, enda det var ikke krig. Den 17. mai 1684 kom flåten på 14 krigsskip, 20 galeier og 10 bombarderfartøyer til byen. Der forlangte de å få de spanske galeiene som hadde kommet dit for reparasjon. Dette kunne ikke genoveserne gå med på, og de tok opp kampen.

I perioden 17. til 28. mai 1684 ble 13 300 bomber skutt inn i byen, som raskt ble satt i brann. Mer enn to tredjedeler av byen ble ødelagt. Ingen visste hvor mange som omkom under et av de verste tilfellene av bombardement for terrorformål på 1600-tallet.

Bombarderfartøyer i Nord-Europa[rediger | rediger kilde]

Bombarderfartøyene kom til Nord-Europa under Gyldenløvefeiden, noe som kan tyde på at disse fartøyer hadde nederlandsk opprinnelse fra 1670-årene, som det påstås enkelte steder. Deretter ble bombarderfartøyene et spesialisert og ganske kostbart våpen som sjelden ble tatt i bruk. Der blir morterskyts av og til satt på prammer eller flate fartøyer som blir kalt stykkpram.

Tordenskjold hadde et bombarderfartøy med seg da han angrep Marstrand i 1719. Dette fartøyet var også i bruk mot forsvarsverker utenfor Göteborg. Han hadde en del svenske skip på samvittigheten, og fra raidet inn i Göteborg i 1719 ble bombardergallioten St. Johannes brent og ødelagt av hans menn.

Men det var ellers bare København som opplevde å bli angrepet med bombarderfartøyer tre ganger i 1700, 1801 og 1807. Der viste det seg at disse fartøyene stakk for dyp til å kunne komme nærmere og at de sterke forsvarsverkene mot sjøsiden holdt dem for langt unna. Bare én gang ble bombekasterne som var tatt fra bombarderfartøyer på landsiden, tatt i bruk med effektivitet under angrepet på København i 1807.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Per Eilstrup, Tordenskiold -Petter Wessel og hans tid utgitt av Det nye forlaget. Årstall ukjent.

Björn Landström, Skeppet fra 1961 i 1992-utgivelse, ISBN 91-37-10287-7

John A Lynn, The Wars of Louis XIV 1667-1714 1999 ISBN 0-582-05629-2