Bjørn Stallare

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Bjørn Stallare (død 29. juli 1030) var en norsk embetsmann under Olav den hellige.

Ordet stallare betyr egentlig stallmester, og i middelalderen var funksjonen opprinnelig å ha overoppsyn med kongens stall og organisere skysstjenesten for kongen. Etter hvert blei stallaren en av de høyeste embetsmennene, idet han blei leder for kongens hird og gjerne førte ordet for kongen på tinget. Embetet blei rundt 1300 erstatta av kansleren.

Bjørn Stallare var lenge Olavs nærmeste rådgiver. Da kongen måtte rømme landet i 1028, blei han imidlertid igjen. Han inngikk forbund med danskekongen Knut den mektige, men drog seinere til Olav i Gardarike. Her blei han tilgitt, reiste sammen med Olav tilbake til Norge og døde sammen med ham i slaget på Stiklestad.

I Oslo er Bjørn Stallares veiSinsen oppkalt etter ham.

I Trondheim er Bjørn Stallares gate på Lademoen oppkalt etter han.

Forfatteren og journalisten Arne Skouen brukte under andre verdenskrig Bjørn Stallare som psevdonym.