Besseggen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Besseggen
Besseggen
Besseggen sett mot vest, med Gjende til venstre og Bessvatnet til høyre
Høyde: 1604–1743 moh.
Kommune(r): Vågå (Oppland)
Område: Jotunheimen

Besseggen, eller Besseggi, er en fjellrygg i Vågå kommune i Oppland fylke. Besseggen ligger øst i Jotunheimen, mellom vannene Gjende og Bessvatnet.

Turen over Besseggen er en av de mest populære fjellturene i Norge. Omtrent 40 000 mennesker går denne turen hvert år. Den vanligste ruten over Besseggen starter på Gjendesheim, går opp til Veslfjellet (1743 moh.), går ned Besseggen, videre over det flatere partiet Bandet (1604 moh.), og ender til slutt på Memurubu hvor mange velger å overnatte. En del turgåere velger å gå motsatt retning der de begynner turen fra Memurubu Turisthytte. Turen er beregnet av Den Norske Turistforening å ta 6 timer. Går man med barn bør man beregne mer tid.

Fra Besseggen er det flott utsikt over Gjende og Bessvatnet. Noe av det karakteristiske ved utsikten er at Gjende ligger nesten 400 meter lavere enn Bessvatnet, og mens Bessvatnet har en blåfarge som de fleste andre innsjøer, har Gjende en tydelig grønnfarge. Grønnfargen er et resultat av brevann som skyller leire ned i vannet.

Det er også en alternativ måte å gå Besseggen på. Det er å gå fra enten Gjendesheim, eller Bessheim, opp til Bessvatnet. Fra der går man rundt Bessvatnet, og kommer inn på stien fra Memurubu, på Bandet. Derfra følger man stien over selve Besseggen. Dersom man skal tilbake til Gjendesheim, så følger man hovedstien hele veien. Skal man tilbake til Bessheim, så følger man hovedstigen til litt forbi høyeste punkt, til man kommer til et lite skilt med Bessheim på. Fra der går man ned til Bessvatnet, og videre ned til Bessheim igjen.

Besseggen i litteraturen[rediger | rediger kilde]

Besseggen er kjent fra «Bukkerittet» i Henrik Ibsens skuespill Peer Gynt. Peer forsøker å overbevise sin mor, Åse, om at han har ridd over Gjendineggen, nå kalt Besseggen, på en reinsbukk. Slik skildrer han eggen (Henrik Ibsen, Samlede Værker, 10 bind, 1898–1902):

Har du set den
Gendin-eggen nogen gang?
Den er halve milen lang,
hvas bortefter, som en ljå.
Udfor bræer, skred og lider,
rakt nedover urder grå,
kan en se til begge sider
lukt i vandene, som blunder
svarte, tunge, mer end
tretten-hundred alen nedenunder. —

Besseggen er også kjent fra diktet «Besseggen» av Ragnvald Skrede.

Naturvern[rediger | rediger kilde]

Det store antallet turgåere har ført til stor slitasje på stiene opp til Besseggen både fra Gjendesheim og Memurubu. Statens naturoppsyn (SNO) bevilget 1 175 000 kroner til restaurering av stiene i 2005. Prosjektet som begynte i 2005 legger ned steinplater på stien for å begrense ytterligere skade og forebygge videre erosjon av stien. Steinplatene ble fløyet med helikopter fra Vågå, siden det er ulovlig med masseuttak av stein fra Jotunheimen nasjonalpark. [1][2][3]

Konkurranser[rediger | rediger kilde]

I 1961, 1962 og 1963 ble Besseggløpet arrangert om sommeren av Norges Orienteringsforbund i samarbeid med Den Norske Turistforening. Rekorden fra 1963 ble satt av Reidar Andreassen som var nesten fire og et halvt minutt før andremann i mål. Rekordtida på 1.16.48 sto til 28. juni 2014 da løp Tomas Bekeret (27) i mål med en tid som er ett minutt og åtte sekunder raskere enn den 51 år gamle rekorden.[4] I dameklassen satte Valborg Østberg fra Gjøvik rekord i 1963 med tida 1.39.47. «32-årig husmor med to barn løp som ei geit over Besseggen», sto det å lese i Dagbladet.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Besseggen – bilder, video eller lyd