Bergingsbil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Scania bergingsbil.

En bergingsbil er et nyttekjøretøy som blir benyttet til bilberging, som for eksempel for å dra opp biler som har kjørt av veien eller for å transportere biler som ikke er kjørbare. Lette bergingsbiler er ofte bygget på samme chassis som lette lastebiler, mens større bergingsbiler er bygget på lastebilchassis.

En bergingsbil kalles av og til for en redningsbil, men dette begrepet brukes også om brannbiler, ambulanser, med mer.

Lette bergingsbiler[rediger | rediger kilde]

Lette bergingsbiler har ofte tippbar platt med plass til en person- eller kassebil. For å trekke biler opp på platten blir det benyttet vinsj, med trekkraft fra 30 til 50 kN (ca. 300 til 500 kgf).

Tunge bergingsbiler[rediger | rediger kilde]

For å berge lastebiler, vogntog og busser blir det benyttet tunge bergingsbiler. Slike biler må av og til trekke vogntog som har kjørt av veien opp bratte skråninger og er utstyrt med kraftige vinsjer, ofte med trekkraft på 200 til 350 kN (2000 til 3500 kgf). Kjøretøyene som skal berges har ofte større masse enn bergingsbilen. Bergingsbilene er derfor utstyrt med hydrauliske støtteben som blir satt ned i veibanen. Noen ganger er det nødvendig å benytte flere bergingsbiler for å få vogntog inn på veien. Mobilkraner blir også benyttet av og til.

Lastebiler og busser er for store til at de får plass på et lasteplan, så de blir slept etter bergingsbilen. Ofte blir forhjulene plassert på en hydraulisk bom, slik at de kan løftes fra veibanen. En trenger da ikke noen til å styre det havarerte kjøretøyet.