Mobilkran
| Språk: Artikkelen inneholder både radikalt og konservativt bokmål. Se Diskusjon:Mobilkran# Språkstil |
Mobilkran er et kjøretøy konstruert for å håndtere last ved heising. Mobilkran avgrenses mot lastebil med kran ved at en mobilkran ikke kan transportere last selv, og mot tårnkran ved at en mobilkran i bunn er et kjøretøy som relativt enkelt lar seg rigge ned og deretter kan forflytte seg selv. I prinsipp består en mobilkran av en undervogn som er det kjøretøyet kranen står på, en overvogn som dreier rundt på denne og gjerne har førerposisjon, motor og annen mekanikk, og en bom som utgjør selve arbeidsredskapet.
Innhold |
Bomtyper [rediger]
Hovedskillet mellom mobilkrantypene utgjøres av bomtypen:
Fagverksbom [rediger]
Fagverksbom, eller gittermast, er den opprinnelige bomtypen. Bommen består av flere elementer som settes sammen med bolter. Den er forholdsvis lett og sterk, men bomlengden kan ikke justeres. Fagverkskraner trenger en hjelpekran for montering/demontering og gir større riggekostnader. Dette var den dominerende mobilkrantypen på 1950- og 1960-tallet, men brukes sjelden i dag.
En fagverksbom benyttes ofte som forlengelse på mobilkraner med teleskopbom og monteres ofte i en slak vinkel på hovedbommen.
Teleskopbom [rediger]
Teleskopbom består av flere rør, ofte firkantprofiler, inne i hverandre som dras ut og inn hydraulisk, selve konstruksjonen med rør inni rør minnner om en teleskopfiskestang. Fordelen til disse bommene er at mobilkranen kan sette opp bommen selv, og monteringen/demonteringen går raskere og normalt uten hjelpekran. Ulempen til teleskopbommer er primært at bomkonstruksjonen er tyngre og at løftekapasiteten er dårligere en tilsvarende fagverkskran. Dette er kompensert med mer moderne ståltyper/bomkonstruksjoner som gjør forskjellen mindre.
Undervogn [rediger]
Det andre som skiller mobilkraner er undervogna, altså kjøretøytypen krana er bygget på. Det er her 2 hovedtyper, belte og hjul, men det finnes andre inkl. skip/båt/lekter og jernbanevogn.
Belter [rediger]
Beltedriften er maken til den som benyttes på bulldosere og gravemaskiner. Fordeler er at kranen ikke trenger støttelabber under løft, fordi beltene blir kjørt ut og sporvidden blir således økt, og kan kjøre i ferdig rigget tilstand, gjerne med last. Beltene var tidligere mekanisk drevet av gir utenom svingkransen, men er i dag utelukkende hydraulisk drevne.
Hjul [rediger]
Lastebilmontert kran [rediger]
De første mobilkranene ble bygget på vanlige lastebilunderstell.
| Nøyaktighet: Det er ikke sikkert at bildet viser en chassiskran. Dette må verifiseres av en person med den nødvendige faglige kompetanse. Denne sidens nøyaktighet er bestridt. Nøyaktig fremstilling impliserer ofte at det må leses korrektur og opplysninger sjekkes mot kilder. |
Chassiskran [rediger]
Pga. tyngden på krandelen, ble det etterhvert utviklet spesielle chassis for å bære krana, og krantypen chassiskran var utviklet. Karakteristisk er at ikke alle aksler har drift eller styring, at fjæringssytemet er enkelt og at krana generelt er enkel. Fordelene er en kran som går raskt etter veien og er enkel og driftssikker. Ulempene er dårlig fremkommelighet og at kranen er usmidig med tanke på finmanøvering og oppstilling.
| Nøyaktighet: Det er ikke sikkert at bildet viser en terrengkran. Dette må verifiseres av en person med den nødvendige faglige kompetanse. Denne sidens nøyaktighet er bestridt. Nøyaktig fremstilling impliserer ofte at det må leses korrektur og opplysninger sjekkes mot kilder. |
Terrengkran [rediger]
Terrengkranen ble utviklet for å kompensere chassiskranens dårlige egenskaper. Disse er mindre og smidigere med som oftest kun 2 aksler, men med styring og drift på begge. Fordeler er fremkommelighet og smidighet. Ulemper er lav kapasitet og lav transporthastighet.
Allterrengkran [rediger]
Allterrengkranen (all terrain-kran) kombinerer mange av egenskapene til chassis- og terrengkranen. Den er i dag den dominerende krantypen. Her fikk større chassis allhjulsstyring og -drift og hydraulisk fjæring. Fordeler er at kranen behersker alt. Den er rask langs veien, har god fremkommelighet, er smidig å stille opp og finnes i størrelsesklasser fra 30 tonn til over 500 tonn. Ulemper er at maskinene blir meget kompliserte og prisen høy.
| Nøyaktighet: Det er ikke sikkert at bildet viser en bykran. Dette må verifiseres av en person med den nødvendige faglige kompetanse. Denne sidens nøyaktighet er bestridt. Nøyaktig fremstilling impliserer ofte at det må leses korrektur og opplysninger sjekkes mot kilder. |
Bykran [rediger]
Bykranen (citykran) er en videreutvikling av allterrengkranen. Den ligner mye, men er bygget mer kompakt med kort chassis, kun førerhus på overvogn etc. Konseptet er utvikelt av Terex-Demag, men citykraner produseres også av Liebherr.