Benjamin Church (oberst)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Oberst Benjamin Church, ca 1675

Benjamin Church (født ca. 1639, død 17. januar 1718) var kaptein for den første Ranger-styrkene i Amerika i 1676, og således betraktet som far av den senere amerikanske elitestyrken US Army Rangers.[1] Church ble ansatt av guvernør av kolonien Plymouth til å opprette den første ridende kompani, rangere, for kong Philips krig i kampen mot indianere. Han benyttet senere kompaniet for å angripe Acadia, de franske kolonier, under kong Vilhelms krig og dronning Annes krig.

Oberst Church formet sin styrke hovedsakelig for å etterligne indianernes former for krig. Mot slutten av disse, anstrengte han seg på å lære å slåss som indianere fra indianere.[2] Nybyggerne ble rangere utelukkende under undervisning av indianske allierte. Fram til slutten av koloniperioden var rangerne avhengig av indianere både som allierte og som lærere.[2] Church utviklet en særskilt hær på heltid som besto av både hvite kolonister med evner for krig i villmarken og vennligsinnede indianere. Hæren ble benyttet for offensive angrep mot fiendtlige indianere og franskmenn i terreng hvor normale militære enheter var lite effektive. Hans memoarer, Entertaining Passages relating to Philip's War, ble utgitt i 1716 og er betraktet som den første amerikanske militære håndbok. Skal hans egen fortelling bedømmes, var han en rå og hensynsløs soldat som ikke verget seg for å slakte ned sivile, kvinner og barn, så lenge det var «fienden».

Familie[rediger | rediger kilde]

Church ble født i kolonien Plymouth en gang 1639 og giftet seg med Alice Southworth den 26. desember 1667 i kystbyen Duxbury i Massachusetts. Han bodde en tid i Duxbury og flyttet senere til BristolRhode Island.

Kong Philips krig[rediger | rediger kilde]

Portrett av Metacomet, «kong Philip», av Paul Revere, illustrasjon fra 1772-utgaven av Benjamin Churchs The Entertaining History of King Philip's War

Benjamin Church var en medarbeider av guvernør Josiah Winslow ved kolonien Plymouth . Han holdt offisersrangen som kaptein og kjempet under den såkalte kong Philips krig (16751678) i New Englands grenseland mot indianerstammene wampanoagfolket, nipmuckfolket og podunkfolket. Krigen har fått navn etter indianernes høvding som het Metacomet på sitt eget språk, men som kolonistene kalte for «kong Philip». Church er best kjent for sin angrep som han utførte som leder for et kompani som opptrådte uavhengig av guvernørens direkte kommando. Churchs menn var de første kolonistyrkene som med suksess kunne angripe indianernes egne leirer i skogs- og sumpområder. I løpet av de tidligere tiårene hadde kolonistene vært på defensiven overfor indianere, skjønt forholdet hadde vært generelt fredelig fram til 1675.

Church tillot til sist å rekruttere indianere da de tradisjonelle hærteknikkene ikke var spesielt effektive. Han overtalte mange nøytrale eller tidligere fiendtlige indianere til overgi seg og deretter bli en del av hans styrke hvor de opererte med dyktighet som irregulære tropper. En del av disse mennene hadde latt seg konvertere og døpe til kristendommen i bosetningene før krigen. Disse var kjent som «bedende indianere». Etter å ha blitt organisert av Church, sporet disse troppene fiendtlige indianere inne i skogene og sumpene og utførte effektive angrep og overfall på indianernes leirer.

Den store kampen i sumpene[rediger | rediger kilde]

I løpet av den store kampen i sumpene ble Church såret mens han hadde en ledende rolle i kampen hvor rundt regnet 300 narragansettindianere ble drept.[3] Krigen ble raskt avsluttet etter et angrep fra Churchs hær den 12. august 1676 da en av Church indianske allierte, kalt for John Alderman, drepte indianerhøvdingen Metacomet (også kjent som «kong Philip»). Ved undersøkelsen av Metacomets lik skal Church ha sagt, «en sørgelig, stor, naken, skittent villdyr». Metacomets lik ble deretter slaktet på det vis som var standard for den engelske straffen for forræderi ved å utføre hengning, trekking og kvartering.[4]

Etter den store kampen i sumpene håpet Benjamin Church og de andre å følge etter narragansettindianerne til deres landsbyer. De innfødte hadde flyktet og etterlatt Church og hans folk i fiendtlig område uten forsterkinger. De måtte deretter slåss for sin egen overlevelse og til sist tvunget til å spise sine egne hester for å unngå å sulte.[3]

Kong Vilhelms krig[rediger | rediger kilde]

Gravert portrett av Church, ved Paul Revere. Yale University Art Gallery.

Under kong Vilhelms krig, oppkalt etter kong Vilhelm III av England, men også kalt for den andre indianerkrig da denne fulgte etter kong Philips krig. Den førte til at Church førte fire angripende kompanier inn franskkontrollerte Acadia (som besto av det meste av dagens Maine) for å slåss mot akadiere og indianere. Den første ekspedisjonen inn i Acadia den 21. september 1689 forsvarte major Benjamin Church og rundt 250 soldater en gruppe engelske bosettere som forsøkte å etablere seg selv ved Falmouth. De innfødte drepte 21 av Churchs menn, men han klarte å slå dem tilbake.[5] Church trakk seg deretter tilbake til Boston etter å ha latt en liten gruppe engelske bosettere ubeskyttet. Den påfølgende våren, i mai 1690, kom 400 franske soldater og indianere under lederskapet til Saint-Castin og massakrerte alle de engelske bosetterne. Da Church kom tilbake til landsbyen utpå sommeren kunne han bare begrave de døde.[6]

I Churchs andre hærtokt året etter den 11. september 1690 kom han med 300 menn til Casco Bay. Hans oppdrag var å ta den engelske festningen Fort Pejpescot (ved dagens Brunswick i Maine) som hadde blitt erobret av de innfødte.[7] Han dro opp elven Androscoggin til Fort Pejepscot.[8] Derfra dro han rundt 65 km oppover elven til Livermore Falls i Maine og angrep en indianerlandsby. De skjøt 3-4 menn mens indianerne trakk seg tilbake. De oppdaget 5 engelske fanger som de løslot. Av de indianere som overga seg fikk Church drept 6 eller 7 og tok med seg 9.[9] Noen få dager senere, som gjengjeldelse, angrep indianerne Church ved Cape Elizabeth ved Purpooduc Point og drepte 7 av hans menn og såret 24 andre.[10] Den 26. september dro Church tilbake til Portsmouth i New Hampshire.

Church tredje ekspedisjon under denne krigen skjedde i 1692 da han angrep Penobscot (dagens Castine i Maine) med rundt 450 mann.[11] De dro videre og angrep Taconock (dagens Winslow i Maine).[12]

Fire år senere dro major Church på sin fjerde ekspedisjon og beleiret festningen Fort Nashwaak i 1696 (dagens Fredericton i New Brunswick i Canada) som da var hovedstaden i Acadia, og angrep Chignecto i Acadia samme år.[13] Til tross for at han veide rundt 115 kg ledet han sine soldater personlig i å drepe innbyggerne i Chignecto, plyndret deres hjem, brente husene og slaktet ned husdyrene.

Dronning Annes krig[rediger | rediger kilde]

Benjamin Churchs grav ved Little Compton Common på Rhode Island

I løpet av dronning Annes krig, oppkalt etter dronning Anne av Storbritannia, dro Church på sin femte og siste hærtokt inn i Acadia. Som gjengjeldelse for massakrene ved Deerfield i 1704, angrep han Castine, St. Stephen i New Brunswick, Grand Pre, Pisiguit (dagens Falmouth og Windsor) i Nova Scotia, og deretter landtangen Chignecto. Han tok fanger og hevdet at han hadde etterlatt seg kun fem hus stående i Acadia. En prominent fange tok i angrepet på Pisiguit var Noel Doiron, akadiernes leder.

Arv[rediger | rediger kilde]

Benjamin Church var første representant for Bristol ved Plymouth i årene mellom 1682 og 1684. Han døde ved Little Compton på Rhode Island i 1718 og ble gravlagt der.

Church skrev ned og beholdt sine notater om sin taktikk og hærtokt i årene 1675-1676 som til sist ble utgitt i 1716 som Entertaining Passages relating to Philip's War. Oberst Church ble oldefar[14] til doktor Benjamin Church (1734–1778), den første «Surgeon General», allmennlege, skjønt den tittelen kom i bruk senere, ved den kontinentale armé. Doktor Church kom til sist å bli arrestert av George Washington som spion for general Thomas Gage.

Kjente rangere som troppene Rogers Rangers og Gorham's Rangers kom til å følge tradisjonen som begynte med Church.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Grenier, John (2005): The First Way of War: American War Making on the Frontier. Cambridge University Press. s. 35
  2. ^ a b Grenier, John (2005): The First Way of War: American War Making on the Frontier. Cambridge University Press. s. 33-34
  3. ^ a b Grenier, John (2005): The First Way of War: American War Making on the Frontier. Cambridge University Press. s. 32
  4. ^ Anklagen om forræderi er søkt, eksempelvis da den skotske opprøreren William Wallace ble tatt av engelskmennene på begynnelsen av 1300-tallet, fikk han tilsvarende straff som en forræder. Wallace forsvar var «Jeg kan ikke være en forræder for jeg har aldri gitt Ham [den engelske konge] min troskap. Han var aldri mitt overhode, Han mottok aldri min ed, og så lenge det er liv i denne forfulgte kroppen, vil Han heller aldri motta den.»
  5. ^ Drake, Samuel (1910): The border wars of New England, commonly called King William's and Queen Anne's wars. s. 33
  6. ^ Church, Benjamin; Church, Thomas; Drake, Samuel Gardner (1825): The history of King Philip's war ; also of expeditions against the French and Indians in its Eastern parts of New England, in the years 1689, 1692, 1696 and 1704. With some account of the divine providence towards Col. Benjamin Church, ss. 175-176
  7. ^ Church, Benjamin; Church, Thomas; Drake, Samuel Gardner (1825): The history of King Philip's war, s. 179-180
  8. ^ Drake, Samuel (1910): The border wars of New England, commonly called King William's and Queen Anne's wars, s. 66
  9. ^ Drake, Samuel (1910): The border wars of New England, commonly called King William's and Queen Anne's wars, s. 67
  10. ^ Drake, Samuel (1910): The border wars of New England, commonly called King William's and Queen Anne's wars, s. 69
  11. ^ Church, Benjamin; Church, Thomas; Drake, Samuel Gardner (1825): The history of King Philip's war, s. 212
  12. ^ Church, Benjamin; Church, Thomas; Drake, Samuel Gardner (1825): The history of King Philip's war, s. 214
  13. ^ Church, Benjamin; Church, Thomas; Drake, Samuel Gardner (1825): The history of King Philip's war, s. 215
  14. ^ Wakefield, Robert S. (1998): Richard Church and His Descendants for Four Generations: General Society of Mayflower Descendants

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Drake, Samuel (1910): The border wars of New England, commonly called King William's and Queen Anne's wars. Boken online
  • Gould, Philip (1996): «Reinventing Benjamin Church: Virtue, Citizenship and the History of King Philip's War in Early National America» i: Journal of the Early Republic, Vol. 16, No. 4 (Vinter, 1996), ss. 645–657
  • Grenier, John (2005): The First Way of War: American War Making on the Frontier. Cambridge University Press.
  • Philbrick, Nathaniel (2006): Mayflower: A Story of Courage, Community, and War. New York: Viking Penguin. ISBN 0-670-03760-5
  • Faragher, John Mack (2005): A Great and Noble, Scheme New York; W. W. Norton & Company. ISBN 0-393-05135-8

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]