Bekkenløsning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bekkenløsning
Bekkenløsning
Bekkenløsningssmerter skyldes en slakking av leddbåndene som forbinder bekkenet og korsbenet og/eller symfysen fortil i bekkenet.
ICD-10-kode O26.7

Bekkenløsning (også kjent som bekkenleddssyndrom) er en lidelse som rammer mange kvinner i forbindelse med svangerskap og fødsel. Halvparten av norske kvinner rapporterte i en studie å ha rygg- og/eller bekkensmerter i løpet av svangerskapet[1]. For noen av disse kvinnene vedvarte også smertene etter fødselen.

Etiologi og patogenese[rediger | rediger kilde]

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Det er vanskelig å si noe sikkert om forekomsten, da definisjonen på bekkenleddssyndrom varierer veldig (3,9%-89,9%).[2] Det er imidlertid ikke uvanlig med leddplager under svangerskap; i en norsk studie anga nesten halvparten av gravide kvinner at de hadde hatt smerter i et eller flere ledd under siste svangerskap.[1]

Årsaksforhold[rediger | rediger kilde]

Hos alle gravide er det dramatisk endrede hormonnivåer under svangerskapet. En av virkningene av disse hormonene gjør at leddbånd i sammenføyningene av bekkenringen blir løsere. Da blir bekkenet blir mer fleksibelt. Dette gjelder først og fremst symfysis pubis, som er leddbåndene midt i skambenet nederst foran på maven. Det gjelder også de to iliosacralleddene, som er leddene litt ut på siden, lavt i korsryggen mellom korsbenet (sacrum) og bekkenbenet (ilium). Dersom slakkingen av disse leddbåndene medfører smerte på en slik måte at kvinnen har vanskelig for å fungere i det daglige, kalles det bekkenleddssyndrom.

Siden bekkenløsning bare opptrer i forbindelse med svangerskap, har en grunn til å tro at det til stor del skyldes endringene i hormonbalansen som normalt finner sted. Man har imidlertid ikke klart å klarlegge nøyaktig hvilken rolle de ulike hormonene spiller. Det er fremsatt hypoteser om progesteron, prokollagen og relaxin. Relaxin produseres i morkaken og tilhører familien av insulinlignende vekstfaktorer (IGF-familien).[3]

Disponerende faktorer[rediger | rediger kilde]

Man har identifisert følgende risikofaktorer for utvikling av bekkenløsning:

  • Bekkenleddssyndrom under tidligere graviditet
  • Arbeide i fysisk belastende stillinger
  • Mangel på mosjon
  • Korsryggsmerter utenom graviditet
  • Underlivssmerter utenom graviditet
  • Overvekt

Symptomer og tegn[rediger | rediger kilde]

Bekkenløsning har flere symptomer: Noen opplever at det blir vanskelig å gå /utvikler gjerne en vraltende gange), å snu seg i sengen, å sitte, å løfte noe, å bære, å kjøre bil, m.m. Felles for alle kvinner med bekkenleddssyndrom er smertene, som i de alvorligste tilfellene kan være invalidiserende.

Forebyggelse[rediger | rediger kilde]

Det antas at bevegelser som kan strekke de aktuelle leddbåndene kan forværre tilstanden. Bevegelser som gir vridninger i bekkenbuen eller vertikale krefter på en side av bekkenbuen bør unngås. For eksempel når en står opp av senga bør ikke ett ben taes langt ut til siden og ned på gulvet før det andre benet beveges etter. Bena bør flyttes ut til siden mer samlet. Når en går i trapp bør det ikke være med harde støt opp igjennom bena med rette knær, og dermed støt opp i ene siden av bekkenet. Trappene bør går med en mer fjærende, myk gange.

Overvekt vil innebære en ekstra belastning som kan forværre bekkenløsning. Rimelig mosjon og fornuftig kosthold både før og under svangerskapet kan være viktige forebyggende tiltak.

Behandling og rettigheter[rediger | rediger kilde]

Behandling av bekkenleddssyndrom retter seg i hovedsak mot symptomlindring. De grunnleggende tiltakene består i å få tilbake normal leddfunksjon og blir kvitt betennelsestilstander i muskulatur. Når smertene begynner å bli mindre er det ofte bra med stabiliserende øvelser fra fysioterapeut. Bassengtrening har også vist seg å ha god effekt.

Andre behandlingsformer med mer eller mindre dokumentert virkning:

Felles for alle typer behandling er at kvinnen må sette grenser og ikke presse seg over smertegrensen.

Hjelpemidler[rediger | rediger kilde]

Mange kvinner med bekkenløsning kan ha bruk for hjelpemidler. Nyttige hjelpemidler kan være gripetang, skli-laken, sittepute, trykkavlastende madrass, støtdempende skosåler/sko, krykker eller rullestol.

Langvarig bruk av krykker bør unngås. Dette kan over tid gi svekket rygg og bekkenmuskulatur som senere kan forsterke smertene og gi langvarige symptomer

Ytelser fra trygdevesenet[rediger | rediger kilde]

Ved alvorlig plager ved bekkenleddssyndrom, kan det være aktuelt med ytelser fra trygdevesenet

  • Sykepenger
  • Fri fysikalsk behandling i svangerskapet og inntil 6 måneder etter fødselen
  • Hvis far trengs som omsorgsperson kan han overta morens permisjon og den retten hun har opparbeidet til fødselspenger. Dette gjelder også de 6 første ukene etter fødselen. Mor må være sykmeldt
  • Ved langvarige plager kan grunnstønad, rehabiliteringsstønad, attføringspenger ved yrkesrettet attføring og uføretrygd bli aktuelt

Interesseorganisasjoner[rediger | rediger kilde]

Kvinner med bekkenløsningsplager har sin egen landsforening, Landsforeningen for kvinner med bekkenløsningsplager (LKB). Gjennom medlemskap i foreningen kan man få informasjon, veiledning og støtte. Foreningen har lokallag i 14 fylker. Den er tilknyttet Norges Handikapforbund (NHF).

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Robinson HS, Eskild A, Heiberg E, Eberhard-Gran M. (2006): «Pelvic girdle pain in pregnancy: The impact on function.» – Acta Obstetr Gynecol Scand, nr. 85, s. 160-164.
  2. ^ Wu WH, Meijer OG, Uegaki K, Mens JM, van Dieen JH,Wuisman PI, et al. (2004): «Pregnancy-related pelvic girdle pain. I. Terminology, clinical presentation, and prevalence.» – European Spine Journal, nr. 13, s. 575-89.
  3. ^ Marnach ML, Ramin KD, Ramsey PS, Song SW, Stensland JJ, An KN. (2003): «Characterization of the relationship between joint laxity and maternal hormones in pregnancy.» – Obstet Gynecol, nr. 101, s. 331-5.
  4. ^ Oestergaard M, Bonde B, Thomsen BS. (1992): «Insufficientia pelvis in graviditate.» – Ugeskr Læger, nr. 154, s. 3568-72.
  5. ^ Elden H.: Treatment modalities for pelvic girdle pain in pregnant women. Doktorgrad, The Institute for Clinical Sciences, Sahlgrenska Academy, Göteborg University, Göteborg, Sweden, 2008.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]