Kiropraktikk
Kiropraktikk betyr å utføre med hånd. Behandlingsformen legger vekt på diagnose, forebygging og behandling av mekaniske problemer i muskler og skjelett. Dagens kiropraktikk som behandlingsmetode har som hovedmål å gjenopprette normal funksjon i bevegelsesapparat og nervesystem når feilfunksjoner har oppstått.
Kiropraktikk er betraktet som en ikke bevisbasert, alternativ behandlingsform [1] i enkelte land, i andre har behandlingsformen offisiell anerkjennelse og spiller en viss rolle innenfor helsetjenesten. I Europa gir for eksempel kiropraktikk refusjon fra private og/eller offentlige forsikringsordninger i Danmark, Irland, Finland, Norge, Østerrike, Belgia, Liechtenstein, Spania, Storbritannia, Tyskland, Nederland og Sveits. [2]
Den vanligste behandlingen er manipulering av ryggsøylen og andre ledd [3]. Tradisjonell kiropraktikk forutsetter at «skiveforskyvning» eller «-utglidning» forstyrrer «kroppens iboende intelligens» [4]. I dagens kiropraktikk forklares forskjellige lidelser med at skiveforskyvninger påvirker helsen via nervesystemet [5] Forskyvningsteorien har blitt kritisert for å ikke være basert på anatomi, medisinsk kunnskap, og fordi disse forskyvningene aldri har blitt observert. [6]
Innhold |
[rediger] Historikk
Kiropraktikk som metode som ble utviklet i Davenport, Iowa fra 1895 av kanadiskfødte Daniel David Palmer. Palmer, som fram til da hadde «helbredet» folk med magneter, utformet en hypotese om at manipulering av ryggsøylen kunne kurere sykdom. I 1898 åpnet han Palmer School of Chiropractic, der en av sønnene hans var en av studentene. Sønnen, B.J. Palmer, overtok skolen i 1906, og bidro til å spre kjennskap om metoden i begynnelsen av forrige århundre.
Kiropraktikkens historie er rik på konflikter både innen profesjonen og i forhold til forvaltning og andre helseprofesjoner. Dette skyldes hovedsakelig hypotesen om skiveforskyvning, som i dag er grundig tilbakevist [7] [8]
De første kiropraktorene trodde at all sykdom var forårsaket av forstyrrelser i strømmen av iboende intelligens, en vital energi eller livskraft som representerte Guds tilstedeværelse i mennesket. Ledende kiropraktorer brukte ofte religiøse bilder og tradisjoner. Både Daniel D. Palmer og B.J Palmer vurderte å erklære kiropraktikk som religion, noe som ville gitt metoden juridisk beskyttelse under den amerikanske grunnloven. De valgte å la være, delvis for ikke å bli blandet sammen med kristen vitenskap [9] [10] De tidlige kiropraktorene vektla også flid, hardt arbeid, konkurranse og annonsering, og stilte seg sammen med folk flest mot intellektuelle og store sammenslutninger, som Den amerikanske legeforeningen (AMA). I 1930-årene var kiropraktikk blitt den største alternative helseprofesjonen i USA. [11]
I 1970-årene begynte seriøs forsking på kiropraktikk, og i midten av 1990-årene var det en sterk økning i interessen for behandlingssystemet. Det la grunnlaget for forbedret tjenestekvalitet og utforming av kliniske retningslinjer for behandling av akutte ryggsmerter. [12]
[rediger] Effekt og sikkerhet
Det har blitt gjennomført mange studier på kiropraktikk. En kritisk evaluering basert på tidligere publiserte studier, konkluderer med at kiropraktikk ikke har noen påviselig effekt på sykdomstilstander, med mulig unntak for behandling av ryggsmerter. [13] Et notat fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten vedrørende manuelle behandlingsformer konkluderte med at «Det må anses vitenskapelig dokumentert at manipulasjon har en liten, men klinisk betydningsfull effekt for ryggplager på basis av dokumentasjon av moderat kvalitet. Hovedvekten av behandlere i primærstudiene som viser dette er kiropraktorer.»[14] Kiropraktikk er vanligvis ufarlig dersom det blir utført på korrekt måte [15]. Likevel er det rapportert hyppige milde til moderate bivirkninger, samt enkelte tilfeller av alvorlige uønskede hendelser og dødsfall. [16] [17] [18]. Manipulering av ryggsøylen, og da spesielt nakken, kan resultere i skader på blodårer i ryggsøylen, som igjen forårsaker hjerneslag. Det er ikke kjent hvor stor risikoen er for slike hendelser. I en systematisk kunnskapsoversikt fremkom at mange dødsfall fra kiropraktikk ikke tidligere har vært rapportert. Forfatteren konkluderte med at farene ved slik behandling er langt større enn en mulig positiv effekt. [19]
[rediger] Norske forhold
Kiropraktikk har vært praktisert i Norge siden 1922, og metoden har det meste av denne tiden vært betraktet som alternativ behandling. I 1988 ble tittelen kiropraktor beskyttet, og utøvere måtte være autorisert og ha lisens i hht «Lov om helsepersonell» på linje med annet helsepersonell.
Norske kiropraktorer fikk fra 1. januar 2006 status som primærkontakt innen sitt kompetanseområde på samme måte som leger, tannleger og psykologer er det. [20] En kiropraktor har henvisningsrett til sykehus, spesialister, fysioterapi og radiologiske undersøkelser samt rett til å sykmelde inntil 12 uker. Pasienter hos kiropraktorer får refusjon fra NAV for inntil 14 årlige behandlinger.
[rediger] Kiropraktor
Kiropraktor er en yrkestittel som i Norge er forbeholdt kiropraktorer som er autorisert av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell.[21] Kiropraktorenes hensikt er å forebygge, diagnostisere og behandle feilfunksjon og sykdom i muskler, nerver og ledd. Kiropraktorens metode kalles kiropraktikk og har som hovedmål å gjenopprette normal funksjon i bevegelsesapparat og nervesystem ved feilfunksjon. Kiropraktorens viktigste hjelpemiddel er hendene, og kiropraktikk betyr å utføre med hånd.
Politisk og forvaltningmessig betraktes kiropraktikk i dag som en helseprofesjon som er integrert i det etablerte, offentlige helsevesen i Norge. [22] De endringene i kiropraktorenes status som politikerne har gjennomført de siste 20 årene har møtt motstand, blant annet fra legehold, og kiropraktikk har fortsatt lite støtte i vitenskapelig materiale. [23]
Det har vært praktisert kiropraktikk i Norge siden 1922, men retningen er ca 100 år gammel. Fra 1988 ble tittelen beskyttet og utøvere må være autorisert og ha lisens i hht «Lov om helsepersonell» på linje med annet helsepersonell. En kiropraktor har status som primærkontakt innen sitt område på samme måte som leger, tannleger og psykologer er det på sine respektive felt.
[rediger] Profesjonsutvikling i Norge
Den første søknad om autorisasjon av kiropraktorer i Norge kom i 1936, og ble avslått. Saken ble fremmet på nytt i både på 1950- og 1960-tallet. I 1974 ble det derimot gitt adgang til trygderefusjon for kiropraktorbehandling etter henvisning fra lege. Kiropraktorens virksomhet var imidlertid fortsatt lovregulert av det tidligere lovverket om alternativ medisin («Kvakksalverloven» fra 1936).
I 1979 ble det nedsatt et offentlig utvalg av Sosialdepartementet for å utrede autorisasjonsspørsmålet. Etter 5 år ble utvalgets rapport fremlagt; NOU 10 (1985). Denne lå til grunn for den offentlige godkjenning (autorisasjon) av kiropraktorer som ble vedtatt av Stortinget i 1988.
I dag driver de fleste kiropraktorer i Norge privat praksis. Mange arbeider tverr- eller flerfaglig i kontorfellesskap med blant annet leger, fysioterapeuter, akupunktører, massører og lignende. I offentlig sektor er det ved flere av landets sykehus ansatt enkelte kiropraktorer ved ryggpoliklinikker og smertepoliklinikker.
Antall kiropraktorer med doktorgrad i Norden har steget etter etableringen i 1994 av Nordisk Institutt for Kiropraktikk og Klinisk biomekanik samt opprettelsen av kiropraktorutdanning ved Sundhedsvitenskapelig fakultet ved Syddansk Universitet i Odense. NKF har bidratt betydelig økonomisk ved etableringen av instituttet.
[rediger] Utdanning
Det finnes ingen kiropraktorutdanning i Norge pr. 2008, og norske studenter må reise til Danmark, USA, Storbritannia eller Australia. Bjørknes College har et kombinasjonsstudium der man studerer ett år i Norge og 4 år ved Murdoch University i Perth, Australia. Stortinget har gått inn for opprettelse av kiropraktorstudium i Norge. [24] Universitetet i Stavanger og Universitetet i Oslo har begge utarbeidet planer for å opprette kiropraktorutdannelse.[24]
[rediger] Kontrovers
Gjennom historien har kiropraktikk vert emne for både intern og ekstern kontrovers og kritikk.[25][26] Daniel D. Palmer, kiropraktikkens grunnlegger, hevdet å ha manipulert ryggraden til en mann som var tilnærmet døv, og at han hadde kurert ham for sin hørselshemning. En kritisk evaluering uttalte «Kiropraktikk er grunnlagt på mystikkens konsepter. Dette førte til en intern konflikt innen kiropraktikkens fagmiljø, som fortsetter å eksistere den dag i dag.» Kiropraktikere, inkludert D.D. Palmer, ble anholdt og fengslet for å praktisere medisin uten lisens.
Kiropraktisk behandling ved spedbarnskolikk har i nyere forskning vist seg å være uten virkning, blant annet ved en studie gjort av doktorgradsstipendiat og barnelege Edda Olafsdottir. På tross av dette hevder mange behandlere i Norge å kunne behandle spedbarnskolikk.
19. april 2008 skrev den britiske forskeren Simon Singh en artikkel i The Guardian, hvor han ved bruk av forskningsstudier tilbakeviste det meste av virkningen ved kiropraktisk behandling og definerte behandlingen som kvakksalveri. Han ble på grunnlag av kritikken i artikkelen saksøkt for injurier av British Chiropractic Association. Singh vant saken etter to års kamp, og saken skapte også blest rundt Englands kontroversielle injurielovgivning. [27]
[rediger] Eksterne lenker
- Norsk Kiropraktorforening
- yrkebeskrivelse av kiropraktor, Utdanning.no
[rediger] Referanser
- ^ Chapman-Smith DA, Cleveland CS III (2005). «International status, standards, and education of the chiropractic profession» i: Haldeman S, Dagenais S, Budgell B et al. (red.): Principles and Practice of Chiropractic (3. utg). McGraw-Hill. ss. 111–34. ISBN 0-07-137534-1
- ^ NOU 1998: 21 - Alternativ medisin (PDF), Regjeringen.no
- ^ Mootz RD, Shekelle PG (1997): «Content of practice» i: Cherkin DC, Mootz RD (red.): Chiropractic in the United States: Training, Practice, and Research. Rockville, MD: Agency for Health Care Policy and Research. ss. 67–91. OCLC 39856366. AHCPR Pub No. 98-N002.
- ^ Keating JC Jr (2005): «A brief history of the chiropractic profession» i: Haldeman S, Dagenais S, Budgell B et al. (red.): Principles and Practice of Chiropractic (3. utg.). McGraw-Hill. ss. 23–64. ISBN 0-07-137534-1
- ^ Nelson CF, Lawrence DJ, Triano JJ et al. (2005): «Chiropractic as spine care: a model for the profession». Chiropr Osteopat 13: 9. doi:10.1186/1746-1340-13-9. PMID 16000175. PMC 1185558
- ^ Claims of Subluxation Causing Disease Prohibited in Great Britain
- ^ Keating JC Jr, Cleveland CS III, Menke M (2005): «Chiropractic history: a primer» (PDF). Association for the History of Chiropractic. Sitat: «A significant and continuing barrier to scientific progress within chiropractic are the anti-scientific and pseudo-scientific ideas (Keating 1997b) which have sustained the profession throughout a century of intense struggle with political medicine. Chiropractors' tendency to assert the meaningfulness of various theories and methods as a counterpoint to allopathic charges of quackery has created a defensiveness which can make critical examination of chiropractic concepts difficult (Keating and Mootz 1989). One example of this conundrum is the continuing controversy about the presumptive target of DCs' adjustive interventions: subluxation (Gatterman 1995; Leach 1994).»
- ^ Ernst E (2008): «Chiropractic: a critical evaluation» i: J Pain Symptom Manage 35 (5): 544–62. doi:10.1016/j.jpainsymman.2007.07.004. PMID 18280103.
- ^ Martin SC (1993). «Chiropractic and the social context of medical technology, 1895–1925» i: Technol Cult 34 (4): 808–34. doi:10.2307/3106416. PMID 11623404.
- ^ Palmer DD (1911-05-04): «Letter to P.W. Johnson, D.C.» (PDF).
- ^ Martin SC (1993): «Chiropractic and the social context of medical technology, 1895–1925» i: Technol Cult 34 (4): 808–34. doi:10.2307/3106416. PMID 11623404.
- ^ Keating JC Jr, Cleveland CS III, Menke M (2005). «Chiropractic history: a primer» (PDF). Association for the History of Chiropractic.
- ^ Ernst E (2008): «Chiropractic: a critical evaluation». J Pain Symptom Manage 35 (5): 544–62. doi:10.1016/j.jpainsymman.2007.07.004. PMID 18280103.
- ^ Reinar, L.; Håheim, L.; Ormstad, S.; Bjørndal, A.: «Kunnskapsoppsummering om manuelle behandlingsformer». Notat 2005. ISBN 82-8121-036-2
- ^ World Health Organization (2005) (PDF). WHO guidelines on basic training and safety in chiropractic. ISBN 92-4-159371-7.
- ^ Ernst E (2007): «Adverse effects of spinal manipulation: a systematic review» i: J R Soc Med 100 (7): 330–8. doi:10.1258/jrsm.100.7.330. PMID 17606755. PMC 1905885. Lay summary – Med News Today (2007-07-02).
- ^ Anderson-Peacock E, Blouin JS, Bryans R et al. (2005): «Chiropractic clinical practice guideline: evidence-based treatment of adult neck pain not due to whiplash» (PDF). J Can Chiropr Assoc 49 (3): 158–209. PMID 17549134. PMC 1839918.
- ^ Anderson-Peacock E, Bryans B, Descarreaux M et al. (2008): «A clinical practice guideline update from The CCA•CFCREAB-CPG» (PDF). J Can Chiropr Assoc 52 (1): 7–8. PMID 18327295. PMC 2258235.
- ^ E Ernst (2010): «Deaths after chiropractic: a review of published cases» (sammendrag) i: Int J Clinical Practice 64: 1162–1165. doi:10.1111/j.1742-1241.2010.02352.x. PMID 20642715.
- ^ Kiropraktikk: Historikk «...kiropraktor» er en beskyttet tittel med status som primærkontakt med selvstendig behandler- og diagnoseansvar innen sitt virkeområde på linje med leger, tannleger og psykologer innen sine respektive fagområder
- ^ Kapittel 9. Vilkår for autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning. Lovdata
- ^ Lov om helsepersonell mv. Kap 9, § 48
- ^ Ernst, E.: Sense About Chiropractic (PDF)
- ^ a b Vil utdanne kiropraktorer. Universitetet i Stavanger. Besøkt 8. april 2010.
- ^ Kaptchuk TJ, Eisenberg DM (1998): «Chiropractic: origins, controversies, and contributions» i: Arch Intern Med 158 (20): 2215–24. doi:10.1001/archinte.158.20.2215. PMID 9818801.
- ^ Jaroff, Leon (27. februar 2002): «Back Off, Chiropractors!». Time.
- ^ «Libel laws: a lethal muzzle of medicine», The Guardian 15. april 2010
|
|||||||||
