Barns lek

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Barns lek
Barns lek
KunstnerPieter Bruegel d.e.
Sjangersjangerkunst
År 1560
TeknikkOljemaleri
Dimensjoner118 × 161 cm
PlasseringKunsthistorisches Museum
Material(er)oljemaling, panel

Barns leker er et oljemaleri av den nederlandske renessansemaleren Pieter Bruegel d.e.. Det ble malt i 1560 og befinner seg i dag på Kunsthistorisches Museum i Wien. Maleriet nevnes første gang i 1594 da erkehertug Ernst kjøper det inn, seinere av Karel van Mander i 1604[1].

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Maleriet viser et bytorg, med en elv og landsbygd på venstre side og en bygate som strekker seg ut i horisonten på høyre side. Over alt, inkludert inntil og inni bygningene, ses barn i intens utfoldelse.

De omtrent to hundre barna på maleriet er i alder fra småbarn til ungdommer, og er konsentrert opptatt med en stor mengde - rundt 80 - ulike leker. Scenen er nærmest overbefolket og lekene nesten encyclopedisk skildret. Selv i det roligere øverste venstre hjørnet av maleriet finner vi barn som bader i elva. Bildet har ikke noen enhetlig fortelling, men inviterer tvert i mot til å la øynene vandre fra den ene vesle scenen til den neste. Slik likner det på flere andre Bruegel-verk, for eksempel Kampen mellom karneval og faste og Nederlandske ordspråk.

Lekene som er avbildet tilhører mange årstider, fra våren og sommerens badeaktiviteter, lekebryllup og sankthansbål, til vinterens kakemenn (sannsynligvis en type nederlandske duivekater).

Tolkning og betyding[rediger | rediger kilde]

Bruegels verk har vært tillagt en mengde ulike betydninger, og har vært tolket på mange ulike måter. Enkelte har ment at det antagelig var det første i en planlagt serie som skulle representere menneskehetens aldre, der Barns leker i så fall ville representert barndommen[2]. Noen ser altså maleriet som et symbolsk verk. Det kan i så fall tolkes negativt, som en fortelling om menneskehetens unyttige og umoralske lek, eller det kan tolkes mer positivt. Andre har tvert i mot tolket maleriet som en form for et "konversasjonsverk", ment for å invitere til sosial samtale i nederlandske kjøpmannshjem[3].

På grunn av detaljrikdommen i verket har Barns lek vært en uvurderlig kilde til kulturhistorisk kunnskap om barns lek i middelalderens Europa.

Lekene[rediger | rediger kilde]

Fra nederst til venstre kan lekene identifiseres som følger:

Nummer Bilde Lek
01 Dukkelek
02 Leke messe
03 Vannpistol, skyte vann på en fugl
04 Maskering, utkledning
05 Huske
06 Klatre på gjerde
07 Håndstående
08 Knutelek
09 Stupe kråke
10 Å ride på gjerde
11 Jonsokbryllup. Denne leken er plassert midt i bildet, og skildrer de (leke)barnebryllupene som har vært en vanlig folketradisjon i store deler av Europa, ofte markert ved midtsommer.
12 Løpe gjennom sparkende bein
13 Blindebukk
14 Leke med fugler
14b Kurvfletting
15 Såpebobler
16
17 Terningspill
17b Lekedyr på snor
18 Knokler. Svært gammelt spill, muligens en forløper til ulike former for terningspill, knyttet til slaktetida, da man kunne få tak i knokler fra slaktedyrenes ankler.
19 Lekedåp
20 Morra, en håndlek beslektet med Stein, saks, papir
21 Piñata. En pappmasjefigur dekorert på utsiden og fylt med overraskelser på innsiden.
22 Stylter
23 Hoppe bukk
24
25 Bære gullstol
26 Lekehest
27 Leke med avføring
28 Instrumenter
29 Tønnehjul. Vanlig over hele verden, i lange tider
30 Rope inn i en tønne
31 Tønnehjul med bjeller
32 Tønneriding
33
34 Kakemann, assosieres gjerne med jul
35
Nummer Bilde Lek
36 Ballong (laget av griseblære)
37 Hvor mange? Barnet må gjette hvor mange fingre han ble slått med
38 Leke butikk
39 Lek med kniver, Kappe land
40
41 Lugging
42 Insektfanging
43
44 Klinkekuler
45 Myntkast
45b Snurre hatt på pinne
46 Prosesjon
47
48 Gjettelek
49
50 Sanglek
51 Sankthansbål
52 Ridelek
53
54 Gjemsel
55
56 Bryting
57
58
59 Bowling
60 Stafett
61 Valnøttspill
62 Stylter
63
64 Balansering
65 Skuespill
66 Snurrebass
67 En lek med (muligens skole-)sekker.
68
69 Gjettelek
70 Urinering
71 Bocce
72 Piruetter
73 Treklatring
74 Svømming
75 Stuping
76 Griseblære som flytehjelp
77 Kongen på haugen
78 Sandslott
79 Turnering
80 Rangle

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Orrock 2012:24
  2. ^ G. Arpino & P. Bianconi, L'opera completa di Bruegel, Rizzoli (1967)
  3. ^ Orrock :20

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Arpino og Bianconi 1967: L'opera completa di Bruegel, Rizzoli
  • Orrock, Amy 2012: Homo ludens: Pieter Bruegel's Children's games and the humanist educators, JHNA 4:2