Bai Juyi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bái Jūyì 白居易 (født 772 i Xinzheng i Kina, død 846) var en dikter under Tang-dynastiets Kina. Hans dikt er ikke lystige, men kretser rundt hans ansvar for å ha omsorg for folket som guvernør i en rekke mindre provinser.

Hans diktning ble populær også i Japan, der han kalles Haku Rakuten.

[rediger] Levned

Bai Juyi kom fra en fattig mandarinfamilie. Som tiåring ble han sendt for utdannelse nær Chang'an. Han oppnådde jinshigraden i 800. Han ble så tidlig medlem av Hanlin-akademiet og venstre rådgiver fra 807 til 815, da han ble sendt i eksil for å fremføre motforestillinger for kraftfullt. Hans karriere fikk en ny begynnelse da han ble prefekt for Hangzhou (822-824) og deretter Suzhou (825-827).

[rediger] Verk

Han forfattet over 2.800 dikt, som han kopierte og sistribuerte for å sikre at de ble bevart for ettertiden.

Hans dikt er lett tilgjengelige. Det sies at han omskrev de deler av diktene som han oppdaget at hans tjenere ikke kunne begripe. Han foretrakk enkelt språk og en rett frem tematikk. To av hans mest kjente dikt er lange og fortellende: Sangen om evig sorg,som forteller om Yang Guifei, og Sangen om bipaspilleren. Likesom Du Fu følte han et sterkt sosialt ansvar. Han er og kjent for sine satiriske dikt, som Den gamle kullselgeren. Bai Juyis tilgjengelige stil gjorde ham svært populær i samtiden både i Kina og Japan.