Du Fu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Det finnes ingen portretter av Du Fu fra hans egen tid; dette er en populær moderne fremstilling av ham

Du Fu (kinesisk: 杜甫, pinyin: Dù Fǔ, W.-G.: Tu Fu; født 712 i Gongyi i Henan i Kina, død 770 i Leiyang) var en kinesisk dikter i Tang-dynastiet, kjent for sine shi-dikt (jintishi).

Sammen med Li Bai kalles han ofte for den fremste kinesiske poeten. Hans egne fremste målsetning var å hjelpe sitt land ved å bli en fremragende tjenestemann, men han mislyktes med å oppnå dette. Hans liv, likesom hele landet, ble ødelagt av et blodig opprør ledet av guvernøren An Lushan i 755, og de siste 15 år av hans liv bestod nesten utelukkende av uro. På grunn av disse uroligheter var han under ti år på vandring i Kina og fikk innblikk i folkets nød. Han var i en periode også hoffdikter.

Trass i at han til å begynne ikke nøt noen særlig popularitet skulle hans verk få en stor innvirkning på både kinesisk og japansk kultur. Han har av kinesiske kritikere blitt kalt for poet-historiker og for den vise poeten mens han for vestlige lesere er blitt presentert som «Kinas» Vergil, Horats, Ovid, Shakespeare, Milton, Burns, Wordsworth, Béranger, Hugo eller Baudelaire. Omkring 1400 av hans dikt er blitt bevarte.

Hans diktning er representert i den viktige 1700-talls-antologien Tre hundre Tang-dikt.

Erwin Ritter von Zach har oversatt Du Fus dikt til tysk.

Litteratur[rediger]