Du Fu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Det finnes ingen portretter av Du Fu fra hans egen tid; dette er en populær moderne fremstilling av ham

Du Fu (kinesisk: 杜甫, pinyin: Dù Fǔ, W.-G.: Tu Fu, stilnavn: Zimei (子美, Zǐměi); født 12. februar 712 i Gongyi i Henan i Kina, død 770 i Leiyang) var en kinesisk dikter i Tang-dynastiet, kjent for sine shi-dikt (særlig jintishi-lüshi).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

I sin samtid og umiddelbart etter sin død var ikke Du Fu særlig verdsatt, noe som antagelig var på grunn av hans uvante og innovative stil. Hans innflytelse vokste imidlertid med tiden. Politisk konservative kinesere ble tiltrukket av han troskap mot den bestående orden, mens de radikale satte pris på hans engasjement for de fattige. Litterært konservative beundret hans mesterlige teknikk, litterært radikale ble inspirert av hans innovasjoner.

Sammen med Li Bai kalles han ofte for den fremste kinesiske poeten. Hans egen, fremste målsetning var å hjelpe sitt land ved å bli en fremragende tjenestemann, men han mislyktes i å oppnå dette. Hans liv, likesom hele landet, ble ødelagt av et blodig opprør ledet av guvernøren An Lushan i 755, og de siste 15 år av hans liv bestod nesten utelukkende av uro. På grunn av disse uroligheter var han i ti år på vandring i Kina og fikk innblikk i folkets nød. Han var i en periode også hoffdikter.

Trass i at han til å begynne med ikke nøt noen særlig popularitet, skulle hans verk få en stor innvirkning på både kinesisk og japansk kultur. Han har av kinesiske kritikere blitt kalt for poet-historiker og for den vise poeten mens han for vestlige lesere er blitt presentert som «Kinas» Vergil, Horats, Ovid, Shakespeare, Milton, Burns, Wordsworth, Béranger, Hugo eller Baudelaire. Omkring 1400 av hans dikt er blitt bevarte.

Hans diktning er representert i den viktige 1700-talls-antologien Tre hundre Tang-dikt.

Beskrivelse av diktningen[rediger | rediger kilde]

Utsnitt av diktet «Ved Laotses tempelbesøk» fra et håndskrift fra 1500-tallet.

Du Fu behersket både den nye (jintishi) og den gamle (gushi) dikterstil, men regnes fremfor alt som mester innen «streng stil» (lüshi). I denne stilen skal det settes opp åtte parvise linjer med fem eller syv skrifttegn, slik at det tredje og det fjerde par danner både grammatiske og innholdsmessige paralleller, og dessuten tonelagene følger et strengt fastlagt skjema. Ettersom uttalen av kinesisk har endret seg siden Tang-tiden (blant annet er én av tonene bortfalt) er akkurat denne kvaliteten ikke alltid hørbar ved deklamasjon i moderne standardkinesisk.

Dikteren benyttet gjerne homofoner: Slik assossieres flere betydninger med samme uttale. På denne måten klarte Du Fu å tilføre diktene ekstra rik betydningsdybde.[1] Et særlig kjent eksempel på dette er diktet Høst, som regnes som ett av de mest betydningsfulle og krevende verker i klassisk kinesisk lyrikk.

I motsetning til Li Bai lar Du Fu ofte sine verk uttrykke politisk protest. Du Fu kan beskrive sosial urett, hungersnød og kaos slik den fremstår for vanlige mennesker.

De fleste av de over 1400 dikt som er blitt bevart for ettertiden stammer fra de siste 15 urolige år av hans liv. Karakteristisk er også et drag av selvironi. Riktignok er forfatterskapet til endel av diktene tilskrevet ham på et noe hypotetisk grunnlag. Et utvalg av hans verker som ble kompilert kort etter hans død, med 290 dikt, er gått tapt. Den eldste bevarte antologi med dikt av blant andre Du Fu, stammer fra tiden rundt år 900.

Det som i dag regnes som standardversjonen av hans verk, er kompilasjonen av Qiu Zhaoao (1638-1713), som omfatter 23 bind.

Noen oversettelser[rediger | rediger kilde]

De beskrevne trekkene med stavelser, parallelle stavelser, dobbeltbetydninger, tonelag gjør at rikdommen i Du Fus dikning rett og slett ikke lar seg gjenskape fullt ut i oversettelser. Derfor er alle oversettelser i en viss grad approksimeringer, der oversetteren har måttet velge på hvilke punkter han skal ta seg de største friheter.

  • Til norsk:
  • Til engelsk:
  • Til tysk:
  • Til fransk: Georgette Jaeger: Du Fu, Il y a un homme errant, bilingue, traduit du chinois et présenté par Georgette Jaeger, Éditions de la Différence, coll. «Orphée», Paris, 1989.
  • Til italiensk: Oversettelser av Giorgia Valensin (1943), Michele Leone Barbella (1987) og Alessandro Ramberti (2011).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Du Fu: Gedichte. Aus dem Chinesischen übersetzt und kommentiert von Raffael Keller ... , s. 175.

Litteratur[rediger | rediger kilde]