Bad Kreuznach

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bad Kreuznach

Våpen

Land Tyskland Tyskland
Delstat Rheinland-Pfalz Rheinland-Pfalz
Distrikt Kreis Bad Kreuznach
Befolkning 44 000 (2007)

Bad Kreuznach, kjent og malerisk kurby og senter for vinproduksjon i Landkreis Bad Kreuznach, delstaten Rheinland-Pfalz, i det vestlige Tyskland. Byen ligger 14 km sørvest for Bingen, langs elven Nahe, og har 44 000 innbyggere. Byen er senteret i Nahe-regionen.

Bad Kreuznach er svært malerisk og en betydelig turistby, med vingårder liggende oppover åsene rundt byen og i hele Nahe-området. Dekkfabrikanten Michelin har produksjonsanlegg i Bad kreuznach, og her ligger den optiske teknologibedriften Schneider Optische Werke AG.

Nahe-broen i Bad Kreuznach

Historie[rediger | rediger kilde]

Utgravinger har avslørt en keltisk bebyggelse fra 400-tallet f.Kr ved byen, dvs fra Hallstatt-perioden. Området ble okkupert av romerne i 58 f.Kr, og en romersk småby vokste her opp på veien mellom Mainz (Mogontiacum) og Trier (Augusta Treverorum) omkring landeiendommene til den romerske patrisieren Cruciniac. Omkring år 250 ble en gigantisk sen-romersk villa reist i området. keiser Valentinian I reiste i 370 et militært kastell i bad Kreuznach som vern mot de stadig mer pågående germanske stammene i nordøst.

Omkring år 500 ble Kreuznach krongods for frankerne, og en kirke ble reist i byen. Kreuznach nevnes evd navn i Annales Regni Francorum i 819. Tyske byrettigheter ble derimot endelig innvilget først i 1235. Utover i det 13. århundre var byen skiftevis kontrollert av ulike lokale fyrster.

I 1507 var den omvandrende tyske magiker, astrolog og spåmann Johann Faust for en kort tid rektor ved Kreuznach Gymnasium. Han gav opphyav for Goethes romanfigur Faust. Senere på 1500-tallet virket den kjente portrettmaleren Conrad Faber von Creuznach i sin hjemby.

Under trettiårskrigen var byen skiftevis besatt av svenske, franske og keiserlige tyske tropper, og i denne delen av senmiddelalderen led byen store tap og folketallet ble mer enn halvert. Den pfalziske arvefølgekrig innebar nye ødeleggelser av beyen, i 1689. Fra 1708 tilhørte byen Kurpfalz, det vil si de pfalziske kurfyrsters territorium, med unntak av den franske okkupasjonen under Napoleonskrigene.

I året 1843 giftet filosofen Karl Marx seg i kirken i Kreuznach, med Jenny von Westphalen. I 1860 ble jernbanestrekningen Nahetalbahn mellom Bingen og Saarbrücken åpnet, og dette åpnet muligheter for industialisering og handelsvekst i byen, etter flere tiår med stagnasjon. Byens kurbad opplevde nå en ny vekstperiode.

Under Første verdenskrig var Kreuznach et viktig militært senter, og her møttes 19.desemebr 1917 den tyrkiske leder Mustafa Kemalpasha Atatürk, keiser Wilhelm II, Hindenburg, og general Erich Ludendorff til drøftinger. Etter krigen tilfalt hele denne delen av Tyskland Frankrike, som besatt byen fram til 1930.

Kommunisten Hugo Salzmann ytte tidlig motstand mot nazi-regimet som ble etablert i 1933, og overlevde mirakuløst hele nazi-perioden til tross for flere interneringer og fengslinger. Også motstandsmannen Karl Sack virket mot nazistene i byen. Under Andre verdenskrig gikk jernbanen mellom Berlin og Paris gjennom Bad Kreuznach, og sammen med plasseringen av flere kaserner i byen førte dette til intense allierte bombeangrep på byen. Den stedlige kommandant overlot byen til amerikanske styrker uten kamp. Utenfor byen lå en av de amerikanske leirene for de millioner av tyske krigsfanger som ble tatt i 1945.

Den tysk-amerikanske bryggerigründeren Eberhard Anheuser var født i Bad Kreuznach. Også EU-kommisjonens visepresident Günter Verheugen er fra Bad Kreuznach.