Aspergillaceae
| Aspergillaceae | |||
|---|---|---|---|
.jpg)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Aspergillaceae Link, 1826 | |||
| Synonymi | |||
| Monascaceae, Trichocomaceae | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | soppriket | ||
| Divisjon | sekksporesopper | ||
| Underdivisjon | ekte sekksporesopper | ||
| Klasse | kulesekksopper | ||
| Orden | herbariemuggordenen | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 1 460 (18) arter | ||
| Utbredelse: | alle jordens kontinenter [1] | ||
| Inndelt i | |||
som er slektslisten nevnt i Artsnavnebasen. | |||
Aspergillaceae er en soppfamilie bestående av 1 460 arter en kan kalle mugg,[2] som er fordelt på 48 slekter. Der det også er beskrevet 18 arter, som det er vitenskapelig diskusjon om de virkelig kan kalles arter eller ei.[3] En kan kalle disse 18 artene «usikre» eller «tvilsomme». Mange av de artene vi i daglig dags tale mugg er bl.a. i strålemuggslekta og penselmuggslekta. En del arter her inneholder også leie mykotoksiner, der de verste er antageligvis aflatoksinene, som en finner i lumsk strålemugg (Aspergillus flavus) og Apergillus parasiticus i strålemuggslekta. I samme slekt har en også arten okerstrålemugg (Aspergillus ochraceus), som danner okratoksin. Ellers har også Aspergillus niger vært mye brukt til produksjon av sitronsyre, ved at soppen får en løsning av næring.[4] Men andre arter i penselmuggslekta har vært brukt til å gi ost mere smak, sammen med ga oss den første antibiotika.
Komplett slektsliste[rediger | rediger kilde]
Her følger det en komplett slektsliste, som er kopiert og omgjort fra GBIF.[1]
- Aspergillago
- strålemuggslekta (Aspergillus) - P.Micheli i 1729
- Bovetia - S.Onofri og A.M.Persiani i 1982
- Byssochlamys - Westling i 1909
- Capsulotheca - O.P.Kamyschko i 1960
- Chaetotheca - H.Zukal i 1890
- Chromocleista - T.Yaguchi og S.Udagawa i 1993
- Cladosarum
- Coonemeria - J.Mouchacca i 1997
- Coremium - Link
- Cristaspora - F.Fort og J.Guarro i 1984
- Dendrosphaera - Patouillard i 1907
- Dichlaena - Durieu og Mont.
- Eladia - G.Sm.
- Emericella - Berk. i 1857
- Eupenicillium - F.Ludw. i 1892
- kulestrålemuggslekta (Eurotium) - Link
- Hamigera - Stolk og Samson
- Hemisartorya
- Leiothecium - R.A.Samson og J.Mouchacca i 1975
- Neocarpenteles
- Neopetromyces
- Neosartorya - Malloch og Cain
- narrepenselmuggslekta (Paecilomyces) - Bainier i 1907
- Paratalaromyces - Matsushima i 2003
- Penicillago
- Penicilliopsis - Solms i 1887
- penselmuggslekta (Penicillium) - Link i 1809
- Phialomyces - P.C.Misra og P.H.B.Talbot i 1964
- Phialosimplex
- Polypaecilum
- Pseudopenicillium
- Rasamsonia - Houbraken og Frisvad
- Redaellia
- Sagenomella - W.Gams
- Sagonema - Stolk og Orr i 1974
- Sclerocleista - C.V.Subramanian i 1972
- Sphaeromyces - Montagne i 1845
- Sporophormis
- Stilbodendron - H.Sydow og P.Sydow i 1916
- Stilbothamnium
- Talaromyces - C.R.Benj. i 1955
- Thermoascus - Miehe i 1907
- Thysanophora - W.B.Kendr.
- Torulomyces - Delitsch
- Trichocoma - Jungh.
- Warcupiella - C.V.Subramanian i 1972
- Xerochrysium - J.I.Pitt i 2013
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «GBIF - Aspergillaceae». GBIF. Besøkt 2. oktober 2021.
- ^ «GBIF - Aspergillaceae». GBIF. Besøkt 2. oktober 2021.
- ^ «GBIF - Aspergillaceae». GBIF. Besøkt 2. oktober 2021.
- ^ Nilsson, Persson og Mossberg (1978) & s. 29.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Aspergillaceae – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Aspergillaceae i Global Biodiversity Information Facility
- (sv) Aspergillaceae hos Dyntaxa
- (en) Aspergillaceae hos Index Fungorum
- (en) Aspergillaceae hos MycoBank
- (en) Aspergillaceae hos NCBI
- (en) Kategori:Aspergillaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Aspergillaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
