CFE-avtalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

CFE-avtalen (engelsk: Treaty on Conventional Armed Forces in Europe) er en nedrustningsavtale fra 1990 som ble inngått mellom daværende Warszawapakten og NATO-landene.

Avtalen, som omhandler konvensjonelle styrker i Europa, ble undertegnet den 19. november 1990 og trådte i kraft i 1992.

CFE-avtalen er siden modernisert og tilpasset de endringer som fant sted i europeisk politikk i 1990-årene. CFE-avtalen er en grunnpilar i arbeidet for å begrense offensiv militær kapasitet og sikre politisk stabilitet. Den bidrar således til å hindre desstabiliserende styrkeoppbygging, og er ment å virke også i eventuelle krisesituasjoner. Marineavdelinger og deres aktivitet er ikke omfattet av dokumentet.

Avtalen setter rammer for avtalerelatert materiell for medlemslandene. Avtalen gjelder for konvensjonelle våpen i Europa fra Atlanterhavet til Uralfjellene. Det er et ufravikelig krav at materielltakene skal overholdes. Medlemslandene skal holdes rettidig informert om mengden av avtalerelatert materiell og materiellets lokalisering. Avtalen gir rett og plikt til å gjennomføre og motta et antall inspeksjoner og/eller evalueringer av militære avdelinger.

CFE-avtalen dekker materiell innenfor kategoriene stridsvogn, pansret personellkjøretøy, artilleri, kampfly og kamphelikopter. Avtalen har ført til kraftig reduksjon i antall konvensjonelle våpen i Europa.

Avtalen forvaltes i Norge av Rustningskontrollseksjonen (RKS) i Forsvaret på vegne av Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet.

Russland suspenderte CFE-avtalen med virkning fra 12. desember 2007. Utenriksdepartementet: «Russland suspenderer CFE-avtalen»

Referanser[rediger | rediger kilde]