Arnaud Amaury

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Arnaud Amaury eller Arnaud Amalric (død 1225 i Frankrike) var abbed av Poblet, abbé av Grand Selve, og så abbed av Cîteaux (1200–1212) og erkebiskop av Narbonne (1212–1225). Som pavelig legat var han bemyndiget med den åndelige kamp mot katarismens heresi under albigenserkorstoget. Dette var en kamp som han utkjempet i nært samarbeid med den militære makt, anført av Simon de Montfort.

«Il fut une abbaye de l’ordre de Cîteaux
près de Leira, et appelée Poblet,
et un bien brave homme en fut l’abbé.
Puis Dieu en fit le chef de tout Cîteaux,
Et ce saint homme, avec d’autres, partit
En terre d’hérétiques, et bien les instruisit».
(Guillaume de Tudèle, La chanson de la Croisade)

Han kan ha spilt en fremskutt rolle under plyndringen av Béziers og massakrene av byens borgere den 22. juli 1209. Legenden forteller at da byen ble inntatt ble han spurt om hvordan man skulle skjelne mellom katolikker og katarer, og at han da svarte Caedite eos! Novit enim Dominus qui sunt eius! («Drep dem, for Gud kjenner de sine»).

Imidlertid finner man ikke disse ord i noen samtidig historisk kilde. De forekommer for første gang i Dialogus miraculorum («Mirakelkdialogen»), et verk skrevet seksti år senere av den tyske cisterciensermunk Caesarius av Heisterbach.