Apokalypse nå!

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Apokalypse nå!
orig. Apocalypse Now
Apokalypse nå!
Nasjonalitet USA USA
Språk Engelsk
Fransk
Vietnamesisk
Khmer
Sjanger Krigsfilm
Regissør Francis Ford Coppola
Produsent Francis Ford Coppola
Manus Bok:
Joseph Conrad
Filmmanus:
Francis Ford Coppola
John Milius
Michael Herr
Medvirkende Martin Sheen
Marlon Brando
Robert Duvall
Dennis Hopper
Laurence Fishburne
Musikk Carmine Coppola
Francis Ford Coppola
Sjeffotograf Vittorio Storaro
Filmselskap 1979: United Artists
Senere:Paramount Pictures
Utgitt 15. august 1979
Redux: 3. august 2001
Filmformat Cinamascope
Lengde Original:153 min
Redux:202 min
Budsjett $31 500 000

Apokalypse nå! (originaltittel: Apocalypse Now) er en amerikansk drama- og krigsfilm fra 1979 av regissøren Francis Ford Coppola. I 2001 ble den relansert i en lengre utgave under navnet Apocalypse Now Redux. Filmen henter sin handling fra Vietnamkrigen.

Filmen vant Gullpalmen som beste film ved filmfestivalen i Cannes i 1979, faktisk før den var helt ferdigstilt. Den har også vunnet en rekke andre priser, og ble belønnet med to Oscar for beste fotografering og beste lyd ved utdelingen i 1980.

Filmen har høstet bred anerkjennelse for sin skildring av krigens nådeløshet og sin diskusjon av ondskapens vesen. Den figurerer høyt på ulike rankinglister over tidenes beste filmer, og kanskje særlig tidenes beste krigsfilmer. Brukerne av nettstedet IMDb (Internet Movie Database) rangerer filmen høyt blant tidenes beste filmer.

Foruten hovedrolleinnehaverne Martin Sheen og Marlon Brando, har kjente skuespillere som Robert Duvall, Dennis Hopper og Laurence Fishburne (som var 14 år gammel da innspillingene begynte) sentrale roller i filmen. Harrison Ford har en mindre rolle. Filmen er også kjent for sin effektfulle bruk av musikk fra artister som The Doors og Jimi Hendrix.

Innspillingen ble svært dyr og komplisert, og foregikk over lang tid under til dels dramatiske omstendigheter på Filippinene. En dokumentar om innspillingen, Hearts of Darkness: A Filmmaker's Apocalypse ble utgitt 1991.

Manus og inspirasjonskilder[rediger | rediger kilde]

Historien, som utspiller seg i tilknytning til en båtreise opp et elveløp, bygger til dels på kortromanen Mørkets hjerte (Heart of Darkness) av forfatteren Joseph Conrad, som ble publisert første gang i 1899, og som skildrer en lignende reise i Fristaten Kongo, der Kurtz er en elfenbenshandler av belgisk opprinnelse. Conrads roman bidro i sin tid sterkt til å reise en internasjonal opinion som til slutt tvang fram en ende på skrekkveldet kong Leopold II av Belgia hadde etablert i Fristaten Kongo, som var hans private eiendom. Ifølge litteraturprofessor Erik Bjerck Hagen bygger filmen like mye på Herman Melvilles store roman Moby-Dick (1851) som på Conrads kortroman.[1]

Manus til filmen ble skrevet av Coppola selv, i samarbeid med John Milius og Michael Herr. Foruten Mørkets hjerte er filmen også inspirert av Werner Herzogs film Aguirre, gudenes vrede fra 1972 og Michael Herrs memoarbok Dispatches, utgitt 1977, som forteller om Herrs erfaringer som krigskorrespondent i Vietnam for magasinet Esquire.

Handling[rediger | rediger kilde]

Filmens handling er lagt til Vietnamkrigen en gang etter midten av 1960-tallet. Kaptein Willard (Martin Sheen) får i oppdrag å oppspore og drepe oberst Kurtz (Marlon Brando), som har desertert fra den amerikanske hæren og slått seg ned i dypt inne i jungelen i Kambodsja, hvor han har etablert seg som en slags «høvding» for en gruppe jungelfolk. Med dette som utgangspunkt, deltar Kurtz i krigen på egne premisser, på tvers av offisiell amerikansk politikk, og hans virksomhet er etter hvert blitt pinlig for amerikanske myndigheter, blant annet, får vi vite, fordi hans metoder er «usunne».

Kurtz framstilles i filmen som en mann som kanskje er blitt gal, eller som kanskje har skjønt mer enn andre. Muligens begge deler.

Filmen følger Willard på hans reise i lag med mannskapet på en patruljebåt gjennom Vietnamkrigen, opp elven og inn i jungelen, fram til hans endelige møte med Kurtz. På veien opplever Willard og hans mannskap scener og situasjoner som belyser krigen fra ulike ståsteder. Vekten legges på krigen som noe uforståelig og meningsløst, som alle allikevel deltar i uten å stille spørsmål. Utenom Kurtz, som har stilt en rekke spørsmål, som han dessuten selv har besvart på en måte som gjør at han må ryddes av veien.

Filmen er delvis svært realistisk og delvis impresjonistisk og visjonær. Lyd og bilde blandes nå og da til hallusinasjonslignende inntrykk, som veksler med store iscenesettelser av krigsmaskineriet på den ene siden, og nærgående skildringer av krigens virkninger på soldatenes psyke på den andre. Følelsen av undergang, (apokalypse), blir sterkere etter hvert som historien rulles opp, og det understrekes i en rekke brutale scener hvor liten betydning det enkelte menneskeliv har i en krig. At Willard og hans mannskap har et irregulært oppdrag, og dermed ikke deltar i vanlige kamphandlinger selv, bidrar til å gi dem en rolle som forbipasserende observatører og vitner til krigen.

Redux[rediger | rediger kilde]

Apocalypse Now Redux ble lansert av Coppola i 2001, og i denne versjonen ble den allerede ca. to og en halv time lange filmen utvidet med ytterligere 49 minutter som hadde blitt klipt vekk før premieren i 1979. Først og fremst er det to lengre scener som er tatt inn og har betydning for filmens handling: En scene der Willard og hans mannskap møter igjen noen Playboy-modeller som underholdt soldatene, og en scene der Willard og hans mannskap dypt i jungelområdene treffer og tilbringer en del tid sammen med en fransk familie av gamle koloniherrer. Dette avsnittet tilfører filmen en ny tematikk gjennom å diskutere koloniveldet i Fransk Indokina og belyse mentaliteten det representerte.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Den avsindige jakten på oss selv». Morgenbladet. 16. juli 2010. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]