Antennetuner
En antennetuner eller ATU, (antenna tuning unit) er en enhet som kan kobles mellom en radiosender og/eller radiomottaker og matekabelen, eller mellom matekabelen og antennen, for å bedre overføring av antennesignalet eller sendersignalet mellom radio, matekabel og antenne. Det er viktig at alle tre enheter er tilpasset den samme impedansen siden feil impedanse skaper stående bølger og gir effekttap i overføringen.
En kommunikasjonsradio og en matekabel har vanligvis en fast impedans som gjelder et stort spekter av frekvenser, mens antenner har en bestemt mateimpedans ved resonansfrekvensen og helt andre impedanser ved andre frekvenser. En antennetuner kan omdanne impedansen slik at kommunikasjonsradioen "opplever" at impedansen er riktig for et større frekvensspekter, slik at samme antenne kan benyttes for forskjellige frekvensbånd. Siden komponentene som brukes ved slik tilpasning i en antennetuner aldri vil være helt ideelle, vil de avgi noe av radioeffekten som varme. Dermed går vanligvis noe effekt tapt sammenlignet med en antenne som ikke har behov for antennetuner (en såkalt resonant antenne). Dersom antennetuneren er koblet mellom radioen og matekabelen, vil man i tillegg få et ekstra tap i matekabelen som følge av refleksjoner og stående bølger. Dette kan unngås ved å plassere antennetuneren i antennens matepunkt mellom matekabelen og antennen. Antennetunere kan være innebygget i radiostasjoner, eller i antenneforsterkere.
Bredbånds-effektforsterkere[rediger | rediger kilde]
For anlegg som krever et bredt frekvensbånd, som lineære effektforsterkere for frekvenser mellom 1 og 30 MHz, kan det benyttes tunere med transformatorviklinger rundt ferritkjerner, som ofte ikke trenger ny justering ved frekvensskifte. Slike tunere kan tilpasse en antenne til en matekabel, har små muligheter for fininnstilling og kan utvide frekvensspekteret for en vanlig automatisk antennetuner med smalere båndbredde.