Yagi (antenne)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En yagi-antenne, med følgende komponenter:
1: Foldet dipol
2: Reflektorer
3: Direktorer
4: Koaxial- eller flat-kabel

Yagi-antenne er en retningsbestemt antenne der antennekabelen har kontakt med en foldet dipol. Bak denne er det en eller flere stenger eller en plate som fungerer som reflektor. Foran den foldede dipolen er det en eller flere direktorer. Midten av alle disse er forbundet med en stang, som kun virker som fysisk støtte for de andre elementene.

De vanlige gamle TV-antennene var typiske Yagi-antenner.

Dimensjonene på, og avstandene imellom dipol, reflektor og direktorer bestemmer hvilke frekvenser og eventuelt hvilken båndbredde antennen vil fungere med. Antall direktorer foran antenna avgjør både signalspekteret til antenna og retningskarakteristikken. Retningskarakteristikken beskriver hvor lite sendepunkt den fokuserer på, akkurat som romvinkelen på synsfeltet i det menneskelige øye, eller retningskarakteristikk av en mikrofon.

Lengden av den foldede dipolen tilsvarer omtrent halve bølgelengden på radiosignalet som er i resonans med dipolen.

De vanlige Yagiantennene har horisontale direktorer, reflektor og dipol som er egnet for radioforbindelse med horisontalt polarisert radiosignal. For radioforbindelser med vertikalt polarisering må direktorer, dipol og reflektor stå vertikalt.

Kabelen som benyttes kan være 300 ohm symmetrisk flatkabel. Med en balun /enkel transformator/impedanstilpasser kan 75 eller 50 ohm koaxialkabel benyttes.

Andre antennetyper egner seg bedre for bølgelengder over omkring 4 meter/ frekvens under 75 MHz, eller under omkring 20 cm/ over 1,5 GHz.

Yagi-antenner er aktuelle for foruten TV-signaler, for radiolinjer, for faste mobiltelefonantenner der dekningen er dårlig, for radiopeileorientering, lokalisering av radiomerkede dyr, for enkelte radioamatørforbindelser osv.

Historie[rediger | rediger kilde]

Yagi-Uda-antennen ble oppfunnet i 1926 av professorene Shintaro Uda og Hidetsugu Yagi ved Tohoku-universitetet i Sendai i Japan. Yagi beskrev i 1928 antennen i en engelskspråklig oversiktsartikkel om forskning på radiokortbølgeteknikk i Japan, og fikk dermed sitt navn knyttet til antennen. Likevel har Yagi alltid anerkjent at Uda hadde hovedæren for oppfinnelsen. Det hevdes at det riktige navnet bør være Yagi-Uda-antennen.

På grunn av enkel konstruksjon og sterk retningsvirkning ble antennen mye brukt til radar ombord i fly under 2. verdenskrig. Etter slaget om Singapore ble japanske militære først oppmerksomme på den nye typen antenne etter at de hadde fått fatt i notater fra en engelsk radartekniker som skrev om Yagi-antenne. Japansk etterretning oppdaget ikke at det var et japansk etternavn i denne sammenhengen. Under forhør sa radarteknikeren at antennen var oppfunnet av en japansk professor.

Denne historien har en parallell til da amerikanske etterretningsoffiserer forhørte tyske rakettforskere og fant ut at amerikanske Robert Goddard var foregangsmannen innen rakettutvikling, selv om han var relativt ukjent i USA på den tiden.

Se også[rediger | rediger kilde]