Anna de Noailles

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Anna de Noailles malt av Laszlo i 1913.

Anna, prinsesse Brancovan, grevinne Mathieu de Noailles (født 15. november 1876 i Paris, død 30. april 1933 i Paris) var en fransk dikterske og romanforfatterske.

Skjønt hun var født i Paris, stammet hun fra den rumenske adelsfamiliene Bibescu og Craioveşti . Hennes far var prins Grégoire Bibesco-Bassaraba, sønn av den valakiske prinsen Gheorghe Bibesco de Brancovan og Zoe Brâncovanu, mens hennes mor var den berømte greske pianistinnen Raluka (Rachel) Musurus. I 1897 giftet hun seg med Mathieu de Noailles (18731942), sønn av hertugen av Noailles. Paret var blant de fremste i tidens parisisiske sosietet. De fikk en sønn, grev Anne Jules de Noailles (19001979).

Anna de Noailles skrev tre romaner, en selvbiografi og et stort antall dikt. Lyrikken hennes kretser om emnene kjærligheten, naturen og døden. Ved begynnelsen av 1900-tallet ble salongen hennes i Avenue Hoche i Paris besøkt av tidens intellektuelle, litterære og kunstneriske elite, blant andre Francis Jammes, Paul Claudel, Colette, André Gide, Frédéric Mistral, Robert de Montesquiou, Paul Valéry, Jean Cocteau, Alphonse Daudet, Pierre Loti, Paul Hervieu og Max Jacob.

I 1904 lot Anna de Noailles og andre kvinner (som fru Alphonse Daudet og Judith Gautier, Théophile Gautiers datter) opprette prisen Vie Heureuse, som siden ble til prix Fémina.

Flere berømte kunstnere har malt portretter av Anna de Noailles; som Antonia de la Gandara, Kees van Dongen, Jaques-Émile Blanche og Philip Alexius de Laszlo. I 1906 sto hun dessuten modell for en skulptur av Auguste Rodin.

Verker[rediger | rediger kilde]

Anna de Noailles malt av Jean-Louis Forain i 1914.
  • Le Cœur innombrable (1901) Gallica
  • L'Ombre des jours (1902)
  • La Nouvelle Espérance (1903)
  • Le Visage émerveillé (1904)
  • La Domination (1905) Gallica
  • Les Éblouissements (1907)
  • Les Vivants et les morts (1913) Gallica
  • De la rive d'Europe à la rive d'Asie (1913)
  • Les Forces éternelles (1920)
  • À Rudyard Kipling (1921)
  • Discours à l'Académie belge (1922)
  • Les Innocentes, ou la Sagesse des femmes (1923)
  • Poème de l'amour (1924) Gallica
  • Passions et vanités (1926) Gallica
  • L'Honneur de souffrir (1927) Gallica
  • Poèmes d'enfance (1929)
  • Choix de poésies (1930)
  • Le Livre de ma vie (1932)
  • Derniers Vers (1933)
  • Derniers Vers et Poèmes d'enfance (1934)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • François Broche: Anna de Noailles, Robert Laffont, 1989
  • Catherine Perry: Persephone Unbound: Dionysian Aesthetics in the Works of Anna de Noailles. Bucknell University Press, 2003