Anna de Noailles

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Anna de Noailles
Anna de Noailles
Anna de Noailles, 1922
Født 15. november 1876
Paris
Død 30. april 1933 (56 år)
Paris
Yrke Forfatter, poet
Nasjonalitet Frankrike Frankrike
Språk Fransk
Sjanger Romaner, poesi

Anna Elisabeth, grevinne Mathieu de Noailles (15. november 187630. april 1933) var en fransk poet av rumensk opprinnelse.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Anna de Noailles ble født i Paris som prinsesse Anna Elisabeth Bibesco-Bassaraba de Brancovan, og stammet fra de rumenske adelsfamiliene Bibescu og Craioveşti . Hennes far var prins Grégoire Bibesco-Bassaraba, sønn av den valakiske prinsen Gheorghe Bibesco de Brancovan og Zoe Brâncovanu, mens hennes mor var den kjente greske pianistinnen Raluka (Rachel) Musurus. I 1897 giftet hun seg med Mathieu de Noailles (18731942), sønn av hertugen av Noailles. Paret var blant de fremste i tidens parisiske sosietet. De fikk en sønn, grev Anne Jules de Noailles (19001979).[1]

Anna de Noailles skrev tre romaner, en selvbiografi og et stort antall dikt. Hennes poesi kretser om emner som kjærligheten, naturen og døden. Ved begynnelsen av 1900-tallet ble salongen hennes i Avenue Hoche i Paris besøkt av tidens intellektuelle, litterære og kunstneriske elite, blant andre Francis Jammes, Paul Claudel, Colette, André Gide, Frédéric Mistral, Robert de Montesquiou, Paul Valéry, Jean Cocteau, Alphonse Daudet, Pierre Loti, Paul Hervieu og Max Jacob.

I 1904 opprettet Anna de Noailles og en del andre kvinner som fru Alphonse Daudet og Judith Gautier, Théophile Gautiers datter prisen Vie Heureuse, som siden ble til Prix Femina.

Flere kjente kunstnere har malt portretter av Anna de Noailles; blant annet Antonia de la Gandara, Kees van Dongen, Jaques-Émile Blanche og Philip Alexius de Laszlo. I 1906 sto hun dessuten modell for en skulptur av Auguste Rodin.

Anna de Noailles var den første kvinne som ble kommandant av Æreslegionen, den første kvinne som ble mottatt i Det kongelige belgiske akademi for fransk språk og litteratur, og hun ble æret med «Grand Prix» fra Académie Française i 1921.[2]

Billedgalleri[rediger | rediger kilde]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Lenker til digitale utgaver etter enkelte titler

  • Le Cœur innombrable (1901) Gallica
  • L'Ombre des jours (1902)
  • La Nouvelle Espérance (1903)
  • Le Visage émerveillé (1904)
  • La Domination (1905) Gallica
  • Les Éblouissements (1907)
  • Les Vivants et les morts (1913) Gallica
  • De la rive d'Europe à la rive d'Asie (1913)
  • Les Forces éternelles (1920)
  • À Rudyard Kipling (1921)
  • Discours à l'Académie belge (1922)
  • Les Innocentes, ou la Sagesse des femmes (1923)
  • Poème de l'amour (1924) Gallica
  • Passions et vanités (1926) Gallica
  • L'Honneur de souffrir (1927) Gallica
  • Poèmes d'enfance (1929)
  • Choix de poésies (1930)
  • Le Livre de ma vie (1932)
  • Derniers Vers (1933)
  • Derniers Vers et Poèmes d'enfance (1934)
Utgivelser på svensk
  • Det förundrade ansiktet (1904)
  • Fransk lyrik (1921)
  • Fransk vers (1927)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ikke til å forveksles med Anne-Jules de Noailles (1650-1708), fransk marskalk
  2. ^ Perry, Catherine (2006): «Sensual Deviations and Verbal Abuse: Anna de Noailles in the Critic’s Eye» i: Holmes, Diana & Tarr, Carrie, red.: A ‘Belle Epoque’? Women in French Society and Culture 1890-1914. Oxford and New York: Berghahn Books, s. 239.
  3. ^ Fra magasinet L'IIlustration

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Broche, François (1989): Anna de Noailles, Robert Laffont.
  • Perry, Catherine (2003): Persephone Unbound: Dionysian Aesthetics in the Works of Anna de Noailles. Bucknell University Press.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Anna de Noailles – bilder, video eller lyd