Anna Amalie av Preussen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Prinsesse Anna Amalie av Preussen (av huset Hohenzollern)

Prinsesse Anna Amalie av Preussen (født 9. november 1723 i Berlin; død 30. september 1787 i Berlin) var en tysk komponist og yngre søster av kong Fredrik den store av Preussen.

Hennes far, soldatkongen (Fredrik Wilhelm I), var ingen musikkvenn, så Amalie fikk først musikkundervisning fra da hun var 17 år. Hun lærte å spille cembalo og klaver, og da hun var 21 år fikk hun også undervisning i komposisjon. Hun lærte også orgel og fiolin. Av en av Johann Sebastian Bachs studenter, Johann Philipp Kirnberger, lærte hun videre komposisjonsteknikker.

Anna Amalie skal ha hatt en kjærlighetsaffære med baron Friedrich von der Trenck, som var av østprøyssisk avstamning og en tidligere venn, yndling og adjutant av hennes eldre bror Fredrik. De var kortvarig forent før og under den annen schlesiske krig, men Trenck ble arrestert i 1745 og mistenkt for spionasje for østerrikerne. Trenck ble senere løslatt på kong Fredriks ordre, etter Amalies bønn, og flyktet til Østerrike. Han ble til slutt henrettet under den revolusjonære terroren i Paris i 1794 som angivelig aristokratisk spion.

Amalie ble, ettersom hun vegret seg for å gifte seg, gjort til abbedisse av Quedlinburg i 1755, etter press fra broren.

Når hun var i Berlin bodde hun om sommeren i det Vernezobreiske palé i Berliner Wilhelmstraße, og om vinteren i sitt palé i Unter den Linden 7.

Da hun ble gammel ble Anna Amalie blind. Hun døde etter lengre tids sykdom.

Hun var tante av komponisten Anna Amalie, hertuginne av Sachsen-Weimar-Eisenach.

Verker[rediger | rediger kilde]

Anna Amalie ligger musikalsk mellom barokkmusikk og tidlig klassisisme. Under innflytelse fra den konservative Kirnberger befattet hun seg med de gamle komponistene. Selv likte hun imidlertid den «edle enkelheten» til den tidligklassiske musikken bedre enn den gamle barokkmusikken.

Hennes store forbilde var Johann Sebastian Bach, og hun samlet manuskripter av ham. Idag er hun særlig berømt for denne samlingen, som eies av Staatsbibliothek zu Berlin (Stiftung Preußischer Kulturbesitz).

Selv komponerte hun kantater, koraler, lieder, kammermusikk og marsjer.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dagboksutdrag i: Georg von Holzbrinck (red.): Fridericus Rex, Geschichte und Geschichten um den großen König, Stuttgart 1941
  • Tornius, Valerian: Berühmte Frauen im Spiegel, Leipzig, 1940