Berliner Dom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 52°31′8,8788″N 13°24′4,2660″Ø

Berliner Dom om natten
Berliner Dom med Friedrichsbrücke

Berliner Dom (egentlig: Oberpfarr- und Domkirche zu Berlin) er en luthersk kirke som står på en øy i elven Spree, kjent som Museumsinsel. Opprinnelig var den en hoffkirke for Brandenburgs kurfyrster, senere Preussens kongehus, slekten Hohenzollern. Den ligger i umiddelbar nærhet av det ødelagte Berlins slott, som planlegges gjenoppbygget. Adkomsten går gjennom parken Lustgarten. Under kirken befinner Hohenzollerns krypt seg. Kirken har blitt brukt som gravsted for Hohenzollerne siden 1536, og Elisabeth av Danmark, Norge og Sverige ligger begravet her.

Den prøyssiske konge og tyske keiser Vilhelm II tegnet grunnskissen og ga arkitekten Julius Raschdorff, professor ved Technische Hochschule Charlottenburg, i oppdrag å bygge den nåværende domen på samme sted som den gamle kirken, i italiensk høyrenessansestil. Grunnstenen ble lagt i 1894 og bygningen ble innviet 27. februar 1905. Hovedalteret er laget av Friedrich August Stüler i 1850, mens Carl Begas den eldre har utført alterbildet.

Hovedkirken ble sterkt skadet i 1944, og kunne først i 1993 tas i bruk igjen. Restaureringen ble ferdigstilt den 29. juni 2002. Idag finner det regelmessig sted gudstjenester og konserter i Berliner Dom.

Rett foran domen, i Lustgarten, ligger et monument til minne om Herbert Baum. Herbert Baum var en kommunist som ble henrettet i 1942. Monumentet, som er en liten hvit kube av sten, er interessant siden det opprinnelig ble reist av den øst-tyske regjeringen i 1981. Etter gjenforeningen har den tyske stat «korrigert» monumentet med to glassplater festet til sidene av det. Disse gir ytterligere informasjon om Baum og hans kamerater. Den teksten som nå er dekket til forkynner blant annet «Evig vennskap med Sovjetunionen».

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Berliner Dom – bilder, video eller lyd