Anna Amalie av Sachsen-Weimar-Eisenach

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hertuginne Anna Amalie, malt av Friedrich Tischbein (1795)

Anna Amalie av Sachsen-Weimar-Eisenach (født 24. oktober 1739 i Wolfenbüttel, død 10. april 1807 i Weimar) var en tysk komponist og hertuginne.

Anna Amalie var datter av hertug Karl I av Braunschweig og prinsesse Philippine Charlotte av Preussen, en søster av kong Fredrik den store og av komponisten Anna Amalie av Preussen. Da hun var 16 år ble hun gift med hertug Ernst August II Konstantin av Sachsen-Weimar-Eisenach, som hun fikk to sønner med. I 1758 døde hennes mann, og hun overtok regjeringen i hans hertugdømme på vegne av deres mindreårige sønn, arveprins Karl August.

Selv om regjeringspliktene var en tung byrde for henne, fikk hun tid til å arbeide med musikk for å få ro i sinnet. Hun lot seg undervise i komposisjon og klaver av Ernst Wilhelm Wolf, og hennes musikalske aftener var berømte. I 1775 ble hennes sønn myndig og overtok styret i hertugdømmet, mens Anna Amalie viet seg helt til musikken og til kunsten. Hun grunnla også Deutsche Schauspiel i Weimar og initierte åpningen av de weimarske museer. Kunstnere som Johann Gottfried von Herder, Christoph Martin Wieland, Christian Friedrich Daniel Schubart og senere Johann Wolfgang von Goethe virket under hennes beskyttelse.

I 1788 bega hun seg til Italia, hun studerte bildende kunst og musikk til 1790. Omkring 1799 forfattet hun et musikkteoretisk verk.

Det verdensberømte Herzogin-Anna-Amalia-Bibliothek i Weimar er oppkalt etter henne.