Andy Kaufman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Andrew Geoffrey Kaufman (født 17. januar 1949, død 16. mai 1984) var en amerikansk underholdningsartist. Han ble kjent gjennom TV-showet Saturday Night Live, der han hadde en gjesterolle i 1975. Kaufman oppnådde suksess med en sær og absurd form for humor.

Han mislikte å bli kalt komiker. Han omtalte seg selv som en song and dance man («sang- og dansemann»). I never told a joke in my life («Jeg har aldri fortalt en vits») pleide han å si. Han hadde for så vidt rett.

Suksessen dabbet av på begynnelsen av 80-årene, og i 1984 døde han av lungekreft, 35 år gammel.

Underholdningsnumre[rediger | rediger kilde]

Kaufman er kjent for en rekke underholdningsnumre. Her er de mest kjente:

Mighty Mouse[rediger | rediger kilde]

Kaufman stiller seg på scenen i dress. Ved siden av ham står en gramofonspiller. Han slår den på, og kjenningsmelodien til tegneserien Mighty Mouse spilles. Kaufman står urørlig og lytter til sangen. Han har et nervøst ansiktsuttrykk. Kun under strofen Here I come to save the day begynner han å mime. Deretter står han urørlig igjen, og venter til neste refreng,for så å bryte ut i Here I come to save the day igjen. Se filmen her[1]

Elvis Presley[rediger | rediger kilde]

Mange husker Kaufman for sine imitasjoner, da spesielt Elvis-etterligninga si. Kaufman var langt ifra den eneste i verden som likte å parodiere Elvis, men rockekongen selv syntes Kaufmans versjon var den beste.

The foreign man[rediger | rediger kilde]

Dette er en av de mange figurene som Kaufman diktet opp. The foreign man var en utenlandsk mann fra fantasiøya Caspair i Det kaspiske hav. Denne figuren snakket med en dårlig amerikansk aksent, f. eks: "Thank you veddy mutch", og likte å imitere kjente politikere. Han kunne si: "No I will like to do some imitationz for you. I shall imitate Jimmy Carter – thee prezident of Unatid States." Dermed fortsatte han i nøyaktig samme stemme: Hello, I'm Jimmy Carter – thee prezident of Unatid States. Kaufman videreutviklet The foreign man til den polske bilmekanikeren Latka i forbindelse med TV-serien Taxi.

Den Store Gatsby av F. Scott Fitzgerald[rediger | rediger kilde]

Under en forestilling (med et forventningsfullt publikum i salen) begynte Kaufman å lese den klassiske romanen Den store Gatsby av F. Scott Fitzgerald. I begynnelsen trodde publikum at dette var en spøk, men Kaufman fortsatte å lese. Da han var ferdig med boka, var bare noen få publikumere til stede. Resten hadde gått.

Tony Clifton[rediger | rediger kilde]

Tony Clifton var en fiktiv smørsanger, som Kaufman diktet opp. Clifton var en rappkjeftet drittsekk, som kunne fornærme publikum på det groveste. Det hendte ofte at Kaufman forkledde seg som Clifton – både på og utenfor scenen. Det mest oppsiktsvekkende med dette var at Kaufman nektet for at det var han som spilte Clifton. Til sin død hevdet han at Clifton var en helt annen person.

Tverrkjønnswrestling[rediger | rediger kilde]

Den mest kontroversielle prosjektet Kaufman startet var tverrkjønnswrestling. Her inviterte han kvinner i salen opp på scena for å bryte mot ham. I de fleste tilfeller måtte kvinnene gi tapt for den brutale behandlingen de fikk av artisten (reglene i tverrkjønnswrestling er at alt er tillatt). Lugging, kløning og biting gjorde at mange kvinner forlot scenen i gråt. Mange så på dette som kjønnsdiskriminering, og det hjalp lite at Kaufman sa at han spilte en helt annen figur under slike seanser.

Den profesjonelle wrestlekongen Jerry Lawler følte seg provosert av det han mente var harselering med idretten hans. Lawler utfordret Kaufman til en wrestlekamp, noe som førte til at Kaufman nesten brakk nakken.

Kort tid etter ble begge invitert til Late Night with David Letterman. Det endte til at de to kranglefantene kom i konflikt med hverandre – på direkten. Inne i studeoet ble Kaufman slått i bakken av Lawler. Kaufman tok igjen med å si masse stygge ord til Lawler, før han kastet kaffe på wrestleren. Deretter sprang Kaufman for livet ut av studeoet, mens Lawler satte seg rolig ned på stolen sin. Letterman svarte med å se inn i kameraet og sa ironisk: "Jeg tror noen av de ordene kan brukes på TV, men det man ikke kan gjøre er å kaste kaffe. Jeg har sagt det flere og flere ganger!"

Men mange år etter Kaufmans bortgang kom en overraskende nyhet. Hele konflikten mellom Kaufman og Lawler (inkludert Letterman-krangelen) var bare oppspinn. Konflikten var konstruert. I virkeligheten hadde de to ingenting imot hverandre. Lawler syntes faktisk at tverrkjønnswrestling var positivt pga. at det ga wrestling mere PR. Denne hemmeligheten ble holdt helt til 1999 da biografifilmen om Kaufmans liv, Man on the Moon, kom ut.

Eksterne Lenker[rediger | rediger kilde]