Andrew Furuseth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Andrew Furuseth i 1879

Andrew Furuseth (født 12. mars 1854, død 22. januar 1938) fra den tidligere kommunen Romedal, nå Stange i Hedmark[1] var sjømann og amerikansk fagforeningsleder. Furuseth var aktiv i dannelsen av to store maritime fagforeninger: Sailor's Union of the Pacific og International Seamen's Union, og var leder for begge i flere tiår.

Furuseth var hovedansvarlig for gjennomføringen av fire reformer som forandret livet til amerikanske sjøfolk. To av disse; Maguire Act of 1895 og White Act of 1898 gjorde slutt på kroppslig avstraffelse og avskaffet fengselsstraff for å forlate et skip.

Furuseth er regnet som nøkkelpersonen bak planlegging og gjennomføring av Seamen's Act of 1915, av mange kalt «The Magna Carta of the Sea» og Jones Act of 1920 som gir rett til hyre til sjøfolk og også handler om bruken av utenlandske skip i innenlandsk handel.[2][3]

Familie og oppvekst[rediger | rediger kilde]

Furuseth ble født Anders Andreassen Nilsen,[4] som femte barn av Andreas og Marthe Nielsen. Familien hadde akkurat flyttet til en hytte i Furuset, som ligger i Romedal i Stange kommune. Han tok etternavn etter sitt fødested som skikken var.

I 1855 flyttet familien til Damstua, Åsbygda (Stange) hvor den gamle Nilsen tok en dårlig betalt jobb som damarbeider. Fem barn til ble født og familien hadde dårlig økonomi. Som åtteåring ble Furuseth sendt for å jobbe på en gård hos Jonas S. Schiøtz ved Østby, Romedal. Schiøtz sendte ham til en privat luthersk skole.

Den 2. juni 1870 flyttet Furuseth til Oslo (dengang Christiana). Han arbeidet som kontormedarbeider og forsøkte å komme inn på en militær skole. Selv om han ikke kom inn på skolen, lærte han engelsk, tysk, nederlandsk og fransk, som ikke bare skaffet ham jobb, men skulle også bli svært nyttig for ham senere i livet.

Karriere på sjøen[rediger | rediger kilde]

Furuseth startet sin karriere da han seilte med en bark ut fra Drammen, Buskerud.

Furuseth reiste til sjøs i 1873[5] og seilte under norsk, svensk, britisk og amerikansk flagg inntil han gikk på land i San Francisco, California i august 1880.[5] Han jobbet en periode i fiskerindustrien nær Portland, Oregon.

Coast Seaman's Union ble etablert mens Furuseth var til sjøs, men han ble med innen tre måneder etter etableringen den 3. juni 1885. Mindre enn to år etter, i januar 1887, ble han valgt inn i unionens øverste ledelse som kasserer. I 1889 reiste han til sjøs igjen, men ble gjenvalgt til stillingen som «union secretary» i 1891. Det var på denne tiden[6] den 29. juli 1891 at Furuseth fusjonerte Coast Seamen's Union med Steamship Sailor's Union for å etablere Sailor's Union of the Pacific, en fagforening som fremdeles eksisterer.[4] Med unntak av en to måneders periode da han mønstret på som fisker, var han leder for SUP til 1935.[5]

Mindre enn et år etter etableringen av ISU var Furuseth med på et møte i Chicago, Illinois hvor en føderasjon av maritime fagforeninger kalt «National Union of Seamen of America» ble etablert. I 1895 fusjonerte denne føderasjonen med American Federation of Labor og skiftet navn til "International Seamen's Union of America" eller (ISU). Furuseth ble valgt til ISUs president i 1897 og satt i denne stillingen til 1899. I 1908 ble han igjen valgt til ISU's president og satt i stillingen til 1938.[6]

Seamen's Act fra 1915[rediger | rediger kilde]

Andrew Furuseth (til venstre) med senator La Follette (i midten), og «muckraker» Lincoln Steffens, circa 1915.

Det var på denne tiden at Furuseth presset på for å få til en lovendring som endte ut i Seamen's Act of 1915.[6] Loven ble gjerne kalt «Havets Magna Carta», og ble støttet i USAs senat av senator «Fightin' Bob» La Folette. Tiltaket var også betydelig støttet av landbruksminister William Bauchop Wilson.

Loven forbedret livet og arbeidsforholdene for sjøfolk i den amerikanske handelsflåten, spesielt på skip større enn 100 bruttotonn. Den forandret livet for amerikanske sjøfolk; blant annet:

  1. fjernet praksisen med fengsel for sjøfolk som deserterte
  2. reduserte straffen for ulydighet
  3. regulerte sjøfolkenes arbeidstid både på sjøen og i havn
  4. etablerte et minimum for kvaliteten på skipets mat
  5. regulerte sjøfolkenes lønn
  6. fremsatte spesifikke krav til sikkerhet, spesielt tilgang til livbåter
  7. krevde at et minimumsantall av mannskapet ombord på et skip måtte være kvalifisert dekksoffiserer
  8. krevde at minimum 75% av mannskapet ombord på et skip skulle forstå offiserenes språk

Senere i livet[rediger | rediger kilde]

I Furuseths tid som president for ISU var det en turbulent tid i amerikansk shipping-industri. Fagforeningene i ISU møtte "continual changeover in the makeup and leadership,"[2] som omfatter de historiske periodene Great Depression og den første verdenskrig. Enkelte perioder var gode, som f.eks. var det en shipping-boom under den første verdenskrig da ISU hadde mer enn 115,000 betalende medlemmer.[2]

Streiken i 1919 var en stor suksess for Furuseth som resulterte i tidenes høyeste hyrer for deep sea-seilere. Imidlertid fulgte feiltrinn like etterpå. Da shipping-boomen endte, sank medlemstallet i ISU til bare 50.000 betalende medlemmer.[2] Etter en runde med kontraktforhandlinger, gikk ISU til streik ved alle havner den 1. mai 1921. Streiken varte bare to måneder, var mislykket, og resulterte i en 25% reduksjon i hyrene.[2]

ISU led også et stort tap da Sailors' Union of the Pacific gikk ut i 1934. Furuseth hevdet at "radikale" fra Industrial Workers of the World infiltrerte SUP[2] og krevde at de avsluttet samarbeid med Maritime Federation. SUP avslo og Furuseth revoked their charter.[7]

I 1934 var Furuseth involvert i San Franciscos longshoremen's strike.[2] Furuseth hadde bodd i San Franciscos Embarcadero i 40 år, og var bekymret for at streiken kunne føre til tilsvarende vold som under de foregående Auto-Lite og Minneapolis Teamsters streikene. Han forsøkte å megle uten hell ved å hevde "Med hell og rettferdighet kan vi avslutte denne streiken innen 24 timer uten tap av blod. Men la oss komme sammen mens det ennå er tid. Mistillit mellom ulike grupper er det eneste som nå står i veien for seier."[8] The strike led to the unionization of all West Coast ports of the United States.

Furuseth døde den 22. januar 1938. Han ble gravlagt for statens regning ved Arbeidsdepartementet. Han var den første fagforeningsleder som fikk denne æren.[5] Det ble holdt en seremoni med syttien kistebærere på vegne av den amerikanske arbeidsministeren, ni medlemmer fra Representantenes hus, syv senatorer, to høyesterettsdommere, og en representant fra Norge."[1][5] Longtime friend Senator Robert La Follette[9] gave the eulogy.

Furuseth ble kremert og asken spredd den 21. mars 1938 ombord på SS Schoharoe på Midt-Atlantiske hav. Skipets kaptein sa til mannskapet «Fellow shipmates, we are assembled here to execute the wish to (sic.) Andrew Furuseth, venerable man, an unselfish worker for the betterment of seamen, who through legal means has done more to secure improved conditions under which you can work than any other man.»[5]

Et monument som æret Furuseth ble satt opp ved San Francisco Embarcadero 1. september 1942. Det ble senere flyttet for å gjøre plass for en motorvei.

Trivia[rediger | rediger kilde]

  • Furuseth's SUP medlemsnummer var 11.[5]

Memorandum[rediger | rediger kilde]

  • Sailor's Union of the Pacific etablerte Andrew Furuseth School of Seamanship.[10]
  • Det er et monument til Furuseth nær hans fødested i Åsbygda i Romedal.[11][12]
  • Forfatteren Ingeborg Refling Hagen har skrevet skuespillet Vi løfter de lenkede hendene våre (1972) til minne om Furuseth
  • Det er et monument til Furuseth på utsiden av Sailors Union of the Pacific Hall i San Francisco, California.[11] Inscribed on it is the "Furuseth Credo": "You can put me in jail. But you cannot give me narrower quarters than as a seaman I have always had. You cannot give me coarser food than I have always eaten. You cannot make me lonlier than I have always been."[5] The monument was originally placed at the Ferry building during the mayorality of Angelo Rossi, it was later moved.
  • The Andrew Furseth Memorial Bust is at the National Portrait Gallery in Washington, D.C.[11]
  • Frihetsskipet SS Andrew Furuseth ble oppkalt etter Furuseth.

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b About Andrew Furuseth. .ljsvendsen.com. Besøkt March 18, 2007.
  2. ^ a b c d e f g SIU & Maritime History. SIU History. Besøkt March 17, 2007.
  3. ^ American Merchant Marine Timeline, 1789 - 2005. columbia.edu. Besøkt March 29, 2007.
  4. ^ a b Andrew Furuseth. jrank.org. Besøkt March 18, 2007.
  5. ^ a b c d e f g h Andrew Furuseth Special Edition. West Coast Sailors, March 12 2004. Besøkt March 21, 2007.
  6. ^ a b c Andrew Furuseth. Norwegian American Hall of Fame. Besøkt March 16, 2007.
  7. ^ Harry Bridges: Rank-and-File Leader. The Nation. Besøkt March 24, 2007.
  8. ^ Boards for Clubs. Time Magazine. Besøkt March 28, 2007.
  9. ^ (1938-05-09) «Progressives at Madison». Time. Besøkt 2007-05-27.
  10. ^ Welfare Notes - September 2002. SUP website. Besøkt March 16, 2007.
  11. ^ a b c Labor Landmarks "F". laborheritage.org. Besøkt March 18, 2007.
  12. ^ Andrew Furuseth - sjøens Abraham Lincoln. www.stange-historielag.no. Besøkt August 25, 2008.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • William Martin Camp, San Francisco: Port of Gold Doubleday 1947
  • Symposium on Andrew Furuseth. New Bedford, Massachusetts, 1948. 233 p.
  • Bergmann, Leola M. (1950), Americans from Norway, Philadelphia, ss. 226—228, http://www.naha.stolaf.edu/pubs/nas/volume24/vol24_8.html#r19 .
  • Gjerset, Knut (1933), Norwegian Sailors in American Waters: A Study in the History of Maritime Activity on the Eastern Seaboard, Northfield, Minnesota .
  • Kyne, Peter B. (December), «Saint Andrew the Sailor; the Most Unforgettable Character I Ever Met», Reader's Digest 35 (9): 14 .
  • Ljone, Oddim (February), «Sjøens Abraham Lincoln (Abraham Lincoln of the Sea)», Nordmanns-Forbundet 47 (25): 27 .
  • Rygg, A.N. (June), «Andrew Furuseth», American-Scandinavian Review 26 (125): 153 .
  • Rygg, A.N. (June 24, 1948), «Andrew Furuseth», Nordisk tidende .
  • Weintraub, Hyman (1959), Andrew Furuseth: Emancipator of the Seamen .
  • Gibson, E. Kay (2006), Brutality on Trial: Hellfire Pedersen, Fighting Hansen, And the Seaman's Act of 1915, University Press of Florida, ss. 225, ISBN 0813029910 .

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]