Andrea Margrethe Langaard
| Andrea Margrethe Langaard | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. mai 1899[1][2] | ||
| Død | 2. mars 1977[1][2] (77 år) Oslo[1] | ||
| Ektefelle | Conrad Langaard | ||
| Far | Nils Andreas Quisling | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund[2] | ||
Andrea Margrethe «Konken» Langaard, født Quisling, (1899–1977) var Vidkun Quislings kusine, sigarettfabrikant Conrad Langaards ektefelle. Hun hadde gjennom hele livet et spesielt tett forhold til Quisling, og omgangen med ekteparet Langaard var viktig da Quisling i årene før krigen opparbeidet kontakter blant kapitalsterke folk i Oslo-sositeten.
Hun var datter av Nils Andreas Quisling, i en familie med tette bånd. I den store fetter- og kusineflokken ble Vidkun Quisling en beundret eldstemann.[3] Kusinen Andrea, kalt «Konken», kom til å stå ham spesielt nær gjennom hele livet.[4]
Da hun i 1924[5] giftet seg med tobakks-arvingen Conrad Langaard innebar det også at Quisling knyttet kontakt med en av Norges rikeste og innflytelsesrike menn. Gjennom sositets-ekteparet fikk han på 1930-tallet bredere kontakt i overklassen - bedre kontakter blant de bemidlede. Da Quisling og NS i 1936 hadde dratt i gang partiavisen - og underskuddsforetagendet - Fritt Folk, var Andreas ektemann Conrad Langaard blant de kapitalsterke utenfor partiet som bidro økonomisk for å redde avisdriften.[6]
Under krigen opprettholdt Quisling kontakten med Andrea og hennes barn, også i selskapelige sammenhenger.[7] «Konken» var forholdsvis ivrig NS, to av ekteparets barn ble frontkjempere, en falt.[8][9]
Etter krigen var hun en støtte for Quislings enke Maria. Da enken holdt en forsiktig minnestund i leiligheten sin om kvelden da Quisling var henrettet i 1945 var Andrea Langaard en av de få tilstede - sammen med Halvor Holter, hans kone og tre ministerfruer.[10] Da Quislings aske 14 år etter hans død ble utlevert til Maria Quisling i 1959 deltok Andrea - eller «Conken» som Maria kaller henne i sine etterlatte papirer - ved andakten som ble holdt i hjemmet.[11]
Etter at mannen døde i 1950 flyttet Andrea Margrethe Langaard inn på den fasjonable adressen Madserud allé 28, i en bolig som senere ofte ble kalt «Langaardvillaen». Det gedigne huset var blitt overtatt av Langaard-familien i 1920-årene, og var da blitt rehabilitert ved arkitekt Arnstein Arneberg - utstyrt med nytt bad, verandaer med søyler over to etasjer og egen garasje med portnerbolig. I villaen bodde «Konken» fram til sin død, i ulike perioder med sønnene Rasmus, Conrad, Jon og Nils.[12]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c www.begravdeioslo.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Vidkun Quisling i Norsk biografisk leksikon
- ^ Hans Fredrik Dahl: Vidkun Quisling : En Fører blir til, Aschehoug 1991, side 48
- ^ Hans Fredrik Dahl: Vidkun Quisling : En Fører blir til, Aschehoug 1991, side 48
- ^ Hans Fredrik Dahl: Vidkun Quisling : En Fører blir til, Aschehoug 1991, side 402
- ^ Hans Fredrik Dahl: Vidkun Quisling : En Fører for fall, Aschehoug 1992, side 497
- ^ Hans Fredrik Dahl: Vidkun Quisling : En Fører for fall, Aschehoug 1992, side 497
- ^ Hans Fredrik Dahl: Quislings nettverk, Aschehoug 2015, side 402
- ^ John Midtbø / Aage Georg Sivertsen: Tett på Quisling, Sofista forlag, Oslo 1999, side 91
- ^ Maria Quisling : Dagbok : og andre etterlatte papirer, Dreyer Forlag, Oslo 1980, side 154-155
- ^ «Madserud allé» i Oslo byleksikon