Amiodaron
 |
|||||
|
|
|||||
| Systematisk (IUPAC) navn | |||||
| 2-butylbenzofuran-3-yl)- [4-(2-dietylaminoetoksy)- 3,5-dijod-fenyl]- metanone (som hydroklorid salt) | |||||
| Identifikatorer | |||||
| CAS-nummer | ? | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| ATC-nummer | ingen | ||||
| PubChem | ? | ||||
| Kjemiske data | |||||
| Formel | ? | ||||
| SMILES | eMolecules & PubChem | ||||
| Farmakokinetiske data | |||||
| Biotilgj. | 30–80% | ||||
| Metabolisme | Lever | ||||
| Halveringstid | 20-110 dager | ||||
| Utskilling | hovedsakelig galle | ||||
| Lovlig status | Kun resept(NO) | ||||
| Klassifisering | Klasse III antiarytmikum | ||||
| Virkningsmekanisme | Forlenger aksjonspotensialet i hjertemuskulatur. | ||||
Amiodaron (Cordarone) er et antiarytmikum, det vil si en medisin som brukes for hjerterytmeforstyrrelser som brukes for raske rytmer (takykardier) som oppstår både i forkammerene (atriene) og i hjertekamrene (ventriklene).
Amiodaron kan brukes ved livstruende eller sterkt invalidiserende rytmeforstyrrelser, eller fare for å få slike forstyrrelser. å grunn av bivirkningene skal det likevel bare brukes dersom andre rytmeregulerende medisiner ikke virker eller har enda farligere bivirkninger.
Det er en lang rekke bivirkninger av medikamentet, blant annet fotodermatitt, det vil si at pasienten kan få en hudbetennelse av soling. Langvarig bruk kan gi en grå til blå misfarging av huden, såkalt smurfesyndrom. Andre viktige bivirkninger er grå stær (katarakt), lungefibrose og skjoldbruskkjertel-forstyrrelser.
Amiodaron antas å ha bedre effekt på atrieflimmer enn sotalol (Sotacor).[1]
Spesielt for amiodaron er den ekstremt lange halveringstiden. Det kan ta mange måneder etter avsluttet behandling før medikamentet er ute av kroppen, og det tar mange måneder før stabil konsentrasjon (steady state) oppnås ved daglig inntak uten metningsdose ved oppstart eller doseendring.
Amiodaron ble oppdaget i 1961. Det ble først registrert i USA i 1985.
[rediger] Referanser
[rediger] Eksterne lenker
|
|||||||||
