Biotilgjengelighet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Biotilgjengelighet er en farmakokinetisk parameter som angir hvilken andel av en gitt medikamentdose som når sentral sirkulasjon. Biotilgjengelighet oppgis som regel i prosent.

Legemidler som gis intravenøst har per definisjon en biotilgjengelighet på 100%.

Ved peroral administrasjon av legemidler er det flere forhold i fordøyelseskanalen som kan redusere biotilgjengeligheten. Degradering eller metabolisme av bakterier i tarmkanalen vil kunne redusere mengden tilgjengelig for absorbsjon. Dersom det ikke finnes gode absorpsjonsmekanismer for medikamentet, vil legemiddelet i mindre grad bli tatt opp. Videre kan mat, pH eller andre legemidler bidra til at legemiddelet ikke er så tilgjengelig for absorbsjon. Flere legemidler metaboliseres i tarmveggen og leveren (førstepassasjemetabolisme) før de når systemisk sirkulasjon.