American Indian Movement

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

American Indian Movement (AIM), er en indiansk aktivistorganisasjon i USA. AIM kom på banen med brask og bram med sin deltakelse i overtakelsen av Bureau of Indian Affairs-hovedkvarteret i Washington D.C. i 1972 og Wounded Knee-hendelsen i 1973. AIM ble stiftet i 1968 av en rekke personer i indianermiljøet i Nord-Amerika, deriblant Dennis Banks, George Mitchell, Herb Powless, Clyde Bellecourt, Eddie Benton Banai og en rekke andre – nesten 200 i tallet. Russell Means var en annen tidlig leder i organisasjonen.

I tiårene etter stiftelsen har gruppen ledet an i protester for å fremme innfødtes rettigheter, inspirert kulturell fornyelse, overvåket politiaktiviteter og koordinert sysselsettingsprogrammer i byer og på indianerreservater over hele USA. AIM har i tillegg støttet andre innfødtes interesser utenfor USAs grenser.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

AIM ble dannet 28. juli 1968 i Minneapolis i Minnesota.[1] Før dannelsen hadde flere av stifterne vært fengslet i Minnesota. Det var herfra ideologien som staket ut den første kursen for gruppen oppsto.

Clyde Bellecourt ble introdusert for Eddie Benton Banai under et fengselsopphold, noe som ledet til at han begynte å finne tilbake sin indianske identitet. En artikkel fra American Indian Quarterly sier følgende: «AIMs stiftere og ledere ser ut til å ha gått gjennom en slags ideologisk konverteringsopplevelse som gjorde dem i stand til å akseptere sin indianske identitet.»[2] Det var rundt denne tiden Clyde Bellecourt begynte å forstå at han «ikke var den skitne indianeren han hadde blitt fortalt han var av hvite studenter på skolen, der han ble offer for mye rasisme og hat.»[3] Vernon Bellecourt tilbrakte også tid bak murene, og under sin brors veiledning ble han en tidlig frontperson for AIM sine kampsaker. Denne nye ideologien ble av ytterste betydning for den fremtidige kursen til AIM og dens ledelse.

I henhold til Peter Matthiessen sin bok, In the Spirit of Crazy Horse, inkluderte stifterne av AIM Dennis Banks; Clyde Bellecourt, som styrer Peace Maker Center i Minneapolis og forvalter U.S. Department of Labor jobbutviklingstjenester; Eddie Benton-Benai, forfatter og inspektør for Red School House i Minneapolis og ved Lac Courte Oreilles i Wisconsin; og Russell Means, som har jobbet som skuespiller og fremdeles er politisk aktiv – blant annet som kandidat for guvernør i New Mexico og president for Oglala Sioux nation i 2002. Et annet kjent medlem av AIM er Leonard Peltier, som soner en lang fengselsstraff etter å ha blitt dømt for mordet på to FBI-agenter på Pine Ridge Indian Reservation i 1975.

AIMs opprinnelige formål inkluderte blant annet å beskytte innfødte mot overgrep fra politiet, ved bruk av CB-radioer og politiradioer for å raskt komme til åstedet før politiet ankom, for å dokumentere og forhindre eventuelle overgrep fra politiet.

De spilte også en rolle i kvinnebevegelsen ved å hjelpe Betty Friedan med å starte National Organization for Women (NOW).

Tidlige protestmetoder[rediger | rediger kilde]

Metodene AIM tok i bruk hadde bakgrunn i at indianeraktivister, i tiden da AIM ble dannet, mislyktes i å oppnå positive resultater med aksjonsformene sine. AIM følte at forkjempere for indianeres rettigheter som hadde jobbet innenfor det politiske systemet var ineffektive, og at det politiske systemet rett og slett ignorerte indianernes interesser. AIM-ledelsen bestemte seg for at en mer aggressiv fremgangsmåte var påkrevd for at de skulle bli hørt. Før dette hadde forkjempere for indianernes rettigheter vært passive, og de hadde vanligvis basert seg på lobbyvirksomhet mot medlemmer av kongressen og delstatsforsamlinger.[4]

AIM gjorde utstrakt bruk av presse og media for å presentere sitt eget usminkede budskap til det amerikanske folket. Istedenfor å bruke tradisjonell lobbyvirksomhet benyttet AIM seg heller av virkemidler som vekket aviser, radio- og TV-stasjoners interesse slik at de på den måten fikk presentert sitt budskapet direkte til det amerikanske folk. AIM var alltid på utkikk etter begivenheter som ville gi publisitet. Lydklipp, slik som AIM-sangen, ble ofte festet på kamera, og ble på kort tid forbundet med AIM-bevegelsen. AIM forsøkte å oppnå publisitet på denne måten i en rekke kjente aksjoner, slik som overtakelsen av Mayflower-replikaen i 1970 og okkupasjonen av Mount Rushmore i 1971. Flere av disse aksjonene hadde til hensikt å skape blest om indianernes kampsaker. Disse aksjonen ble utført dels i frustrasjon, men også med den baktanken at det ville bli lagt merke til blant folk flest og at de skulle få fremhevet sitt budskap om at indianernes rettigheter hadde blitt sterkt undergravd.[5]

AIM ble utsatt for liknende reaksjoner fra myndighetene som andre minoritetsgrupper opplevde på samme tiden.[6] FBI brukte blant annet betalte tystere for å rapportere om AIMs aktiviteter og medlemmer[7] Lokale myndigheter og FBI gikk heller ikke av veien for å bruke voldelige midler mot gruppen og dens medlemmer.[8]

AIM-aksjoner[rediger | rediger kilde]

I en tid der fredelige sit-in-demonstrasjoner var en vanlig protestform, var AIM sine tidlige aksjoner til motsetning svært kraftfulle. Noen bar preg av å være spontane resultater av andre protester. Følgende er en ufullstendig liste over overtakelser og okkupasjoner som AIM ledet eller deltok i:

Selv om AIM vanligvis blir forbundet med okkupasjonen av øya Alcatraz i San Francisco-bukta i 1969, ble dette i realiteten utført av en samling løst forbundne indianere og indianergrupper som kalte seg Indians of All Tribes (på norsk «Indianere fra alle stammer»). Selv om AIM sin rolle i dette i beste fall var minimal, var hendelsen klart en katalysator for AIM sin raske vekst og utvikling.

De amerikanske myndighetene holdt fast ved at AIM var en ekstremistorganisasjon, på grunn av «ulovlig bombing, produksjon av bomber, eller annen terroristaktivitet». Det blir hevdet at AIM-medlemmer sto bak bombingen av besøkssenteret ved Mount Rushmore 27. juni 1975, i tillegg til å ha plantet flere bomber ved kraftstasjoner rundt Pine Ridge-reservatet samme år.[11]

Andre aktiviteter[rediger | rediger kilde]

AIM har vært aktive i å kjempe mot bruk av karikaturer av indianere som maskoter for idrettslag, slik som Cleveland Indians, Atlanta Braves, Chicago Blackhawks og Washington Redskins. De har organisert protester under World Series- og Super Bowl-kamper som har involvert slike lag.

AIM har lenge engasjert seg for å forbedre forholdene til innfødte. De har opprettet institusjoner for å forbedre indianernes levekår, blant annet Heart of The Earth School, Little Earth Housing, International Indian Treaty Council, AIM StreetMedics, American Indian Opportunities and Industrialization Center, KILI radio og Indian Legal Rights Centers.[12]

I nyere tid har Dennis Banks og Bellecourt-brødrene samlet seg til støtte for John Graham og Arlo Looking Cloud, som i 2003 ble tiltalt for mordet på Anna Mae Pictou-Aquash i 1976. Russell Means og andre folk tilsluttet AIM mener at de som beordret drapet på Aquash, selv om disse er AIM-ledere, bør stå til rette for dette. Means hevder at domsfellelsen av Looking Cloud har gjort Looking Cloud til syndebukk for de som faktisk beordret drapet på Aquash. Hver av AIM-fraksjonene har beskyldt den andre for medskyldighet i drapet.[13]

Mange lokalavdelinger av AIM er engasjert i å konfrontere myndighetene og selskaper de mener forsøker å marginalisere innfødte.[14] Enkelte av disse aktivitetene inkluderer å utfordre det ideologiske fundamentet for det de mener er anti-innfødte politikk, som for eksempel de nasjonale helligdagene Columbus Day og Thanksgiving Day er eksempler på.[15] AIM mener at Thanksgiving Day heller bude være en nasjonal sørgedag, og protesterer mot det de mener er tyveri av innfødtes landområder og naturressurser.[16][17][18]

I desember 2007 leverte en delegasjon av Lakota Sioux, som også inkluderte Russell Means, en erklæring om å tre ut av unionen til det amerikanske utenriksdepartementet. Med henvisning til de mange traktater som USAs myndigheter har brutt i tidens løp, og tap av enorme landområder som opprinnelig ble tilkjent indianerne i disse traktatene, annonserte gruppen sin intensjon om å danne en separat nasjon innenfor USAs grense under navnet Republic of Lakotah.[19]

Ideologiske forskjeller innenfor AIM[rediger | rediger kilde]

Som er tilfellet med mange nasjonale frigjøringsbevegelser, slik som PLO og ANC, har det utviklet seg ideologiske forskjeller innenfor AIM i årenes løp. I 1993 ble AIM delt i to fraksjoner, der hver av disse hevdet at de var den autentiske arvtakeren av AIM-tradisjonen, og at den andre hadde forrådt de opprinnelige prinsippene for bevegelsen. En gruppe, med base i Minneapolis og affiliert med Bellecourt-brødrene, er kjent under navnet AIM-Grand Governing Council, mens den andre fraksjonen, ledet av blant annet Russell Means, tok navnet AIM-International Confederation of Autonomous Chapters.

Bruddet ble formalisert da den sistnevnte gruppen utdstedte sin Edgewood Declaration i 1993 og hevdet organisatoriske besvær og autoritært lederskap av Bellecourt-brødrene som årsak. Forøvrig ser forskjellene ut til å ha ulmet i lang tid, med Grand Governing Council (GCC) som la fram en sprituell, om enn mainstream, form for aktivisme. GCC heller mot en mer sentralisert og kontrollert politisk filosofi. De autonome lokalavdelingene hevder på sin side at AIM alltid har vært organisert som en rekke desentraliserte, autonome lokalavdelinger, med den lokale ledelsen ansvarlig for sine respektive lokale kretser. De autonome lokalavadelingene forfekter sterkt ønsket om sentral kontroll fra Minneapolis-gruppen, og hevder denne står i motsetning både til de innfødtes politiske tradisjoner og den opprinnelige filosofien bak AIM.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «IWFJ». Arkivert fra originalen 13. mai 2008. Besøkt 31. juli 2008. 
  2. ^ Rachel A. Barney, "The Role of AIM Leaders in Indian Nationalism." American Indian Quarterly 3, no. 3 (1977): 209-223.
  3. ^ Penthouse interview: Vernon Bellecourt."He is the symbol of the most militant Indian group since Geronimo." (July,1973): 59-64. 122, 131-132.
  4. ^ Dennis Banks, Ojibwa Warrior: Dennis Banks and the Rise of the American Indian Movement (Norman, OK: University of Oklahoma Press, 2004), 62-63 & 105.
  5. ^ Banks, 108-113; Leonard Crow Dog and Richard Erdoes, Crow Dog: Four Generations of Sioux Medicine Men (New York, NY: HarperPerennial, 1996), 170-171; Mary Crow Dog and Richard Erdoes, Lakota Woman (New York, NY: HarperPerennial, 1990), 88.
  6. ^ See general Ward Churchill a nd Jim Vander Wall, “Agents of repression: the FBI's secret wars against the Black Panther Party and the American Indian Movement,” Boston, MA: South End Press, 1988.
  7. ^ Banks, 266-283; See also, U. S. Congress. Senate. Committee on the Judiciary. Subcommittee to Investigate the Administration of the Internal Security Act and Other Internal Security Laws. Revolutionary activities within the United States: the American Indian Movement: report of the Subcommittee to Investigate the Administration of the Internal Security Act and Other Internal Security Laws of the Committee on the Judiciary. 94th Cong., 2nd sess., September 1976.
  8. ^ Banks, 178-179, 199; Leonard Crow Dog, 169; Russell Means and Marvin J. Wolf, Where White Men Fear to Tread: The Autobiography of Russell Means (New York, NY: St. Martin’s Griffin, 1995), 206, 240-241,318-319.
  9. ^ russellmeans.com Arkivert 27. mars 2008 hos Wayback Machine.
  10. ^ «American Indian Movement (AIM)». Minnesota Historical Society. Arkivert fra originalen 12. oktober 2007. Besøkt 16. oktober 2007. 
  11. ^ The FBI Files on the American Indian Movement and Wounded Knee [Microform], ed. Rolland Dewing (Frederick, MD: University Publications of America, 1986); Hendricks, Steve. The Unquiet Grave: The FBI and the Struggle for the Soul of Indian Country. 1st ed. New York, NY: Thunder's Mouth Press, 2006; USA Today, "Protecting Mount Rushmore from terrorism difficult, report says," 7/2/2005; http://www.jfamr.org/doc/kmtest1.html Arkivert 18. mai 2008 hos Wayback Machine.
  12. ^ AIMovement
  13. ^ «IWFJ». Arkivert fra originalen 15. mars 2018. Besøkt 21. august 2018. 
  14. ^ Westword Arkivert 17. desember 2005 hos Wayback Machine.
  15. ^ Transform Columbus Day Arkivert 30. desember 2005 hos Wayback Machine.
  16. ^ WSDP
  17. ^ Save the Peaks Arkivert 22. september 2008 hos Wayback Machine.
  18. ^ «Gwichin SC». Arkivert fra originalen 15. februar 2019. Besøkt 15. mai 2019. 
  19. ^ Bill Harlan (21. desember 2007). «Lakota group secedes from U.S.». Rapid City Journal. Arkivert fra originalen 12. juli 2009. Besøkt 28. desember 2007. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=American_Indian_Movement&oldid=24231552»