Ambiorix

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Statue av Ambiorix i den belgiske landsbyen Tongeren.

Ambiorix var på siste halvdel av 100-tallet f.Kr., sammen med Catuvolcus, en høvding av eburonene, en belgisk stamme i det nordøstlige Gallia (Gallia Belgica) hvor dagens Belgia ligger. På 1800-tallet ble Ambiorix en symbolsk belgisk nasjonalhelt på grunn av hans motstand mot Julius Cæsar, slik det er bevitnet i Cæsars bok Commentarii de Bello Gallico (Kommentarer til gallerkrigen).

Tidlig historie[rediger | rediger kilde]

I år 57 f.Kr. erobret Julius Cæsar Gallia og deretter Belgia (dagens nordlige Frankrike, Belgia og en sørlig del av Nederland til elven Rhinen, og den nordvestlige delen av Nordrhein-Westfalen i Tyskland). Det var flere galliske stammer i landet som regelmessig kjempet imot hverandre. Eburonene ble styrt av Ambiorix og Catuvolcus. I 54 f.Kr. hadde Cæsars soldater stort behov for forsyninger og tvang derfor de lokale stammene til å gi fra seg sine avlinger som heller ikke hadde vært særlig gode det året. De sultende eburonene var lite villige til å følge Cæsars befaling, og Cæsar ga ordre om at den romerske militærleiren skulle settes opp i nærheten av eburonenes landsbyer. Hver centurion hadde ordre om å sikre at forsyninger av mat ble gitt til soldatene, og dette skapte stor misnøye blant eburonene.

Selv om Julius Cæsar hadde fritatt Ambiorix fra å betale skatt til atuatuciene slo Ambiorix seg sammen med Catuvolcus vinteren 54 f.Kr. i et opprør mot de romerske styrkene under Quintus Titurius Sabinus og Lucius Aurunculeius Cotta.

Opprøret[rediger | rediger kilde]

I henhold til Cæsars ikke helt nøytrale framstilling angrep og drepte Ambiorix og hans folk flere romerske soldater som samlet brensel i en skog like ved. De som overlevde flyktet tilbake til leiren, fulgt av Ambiorix og hans menn. Der innså han at overmakten var for stor og forsøkte å forhandle. Ambiorix forklarte leirkommandantene, Sabinus og Cotta, at han ikke hadde noen problemer med dem, men at han faktisk var fornøyd med dem ettersom han nå ikke hadde noe bråk med andre stammer. Han advarte romerne om at et forbund med andre stammer var under planlegging for å angripe dem og at forbundet ville få støtte fra germanske stammer fra den østlige siden av Rhinen. Han rådet dem til å trekke seg tilbake til en annen romersk militærleir der de ville ha større mulighet til å bekjempe disse krigerne. Han lovte dem også at han ville la dem være i fred hvis de fulgte hans forslag.

Sabinus og Cotta diskuterte hele natten om hva de skulle gjøre. Sabinus stolte på Ambiorix og mente det var klokt å gjøre som han rådet dem. Cotta mente det var bedre å bli hvor de var og forsøke å slå tilbake angrepene om de kom. Til slutt besluttet Cotta at de skulle bli der de var, men han understreket at det ikke ville være hans feil om de alle ble drept. Dette gjorde de romerske soldatene meget usikre og de bestemte seg derfor til å forlate stedet likevel. De to nærmeste romerske leirene lå henholdsvis bak fjellene og bak en slette nær en dal. Sabinus og Cotta valgte den letteste ruten og krysset dalen. Her ble de angrepet av Ambiorix og hans menn fra fjellene og slaktet ned. Sabinus, Cotta og deres tropper ble massakrert.

Cæsars hevn[rediger | rediger kilde]

Da det romerske senatet hørte om det som hadde skjedd, sverget Cæsar på å beseire alle belgiske stammer. Det var meget viktig at andre romerske provinser visste at den mektige romerske republikken ikke ville la seg beseire så enkelt. Tross alt hadde Ambiorix drept en hel romersk legion og fem kohorter. Et belgisk angrep på Quintus Cicero (bror av retorikeren), som da var stasjonert med en legion på nervienes område, slo feil fordi Cæsar kom til unnsetning akkurat i tide. De romerske hærtoktene mot belgierne tok noen få år, men til slutt hadde belgierne ikke sjanse mot 50 000 veltrente og velorganiserte romerske soldater. Stammene ble slaktet ned eller drevet vekk. Eburonene var historie fra det tidspunktet. Ambiorix og hans menn klarte derimot å krysse Rhinen og forsvant ut av historien uten et spor.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Cæsar skrev om Ambiorix i sin bok om gallerkrigen. Her skrev han også sin berømte tekstlinje «Av alle gallerne er belgierne de modigste» («...Horum omnium fortissimi sunt Belgae...»). Denne setningen har siden blitt feilsitert i den forstand at Cæsar referert til den galliske stammen Belgæ og ikke dagens moderne belgiere.

Ambiorix forble glemt inntil 1800-tallet. Da Belgia ble en uavhengig stat i 1830 begynte landets myndigheter å søke gjennom de historiske arkivene etter personer som kunne tjene som nasjonale helter. I Cæsars verk om gallerkrigen fant de Ambiorix. I 1841 skrev den belgiske poeten Joannes Nolet de Brauwere van Steeland et lyrisk epos om Ambiorix og den 5. september 1866 ble en statue av Ambiorix reist på Stormarkedet i Tongeren i Belgia. Det er intet bevis for at han noen gang har levd der, men ettersom Tongeren er Belgias eldste landsby og Cæsar gir referanser til Atuatuca, og Tongerens opprinnelse navn er Atuatuca Tongorum, var plasseringen gitt.

I dag er Ambiorix en av de mest kjente navnene i belgisk historie. Mange selskaper, drikkesteder, spisesteder har tatt navn etter ham og han har opptrådt i mange belgiske tegneserier. Det var også en egen kortvarig tegneserie med hans navn[1], som handler om en vitenskapsmann som teleporterer den belgiske høvdingen, løslig basert på den historiske Ambiorix, til dagens Belgia.

I den franske tegneserien Asterix i albumet Asterix i Belgia drar Asterix og hans venner til Belgia fordi de er irritert over at Cæsar har sagt at belgierne er de tapreste av alle gallere. Den belgiske høvdingen i albumet minner en del om Ambiorix.

I 2005 ble Ambiorix nominert til tittelen «De Grootste Belg» («Den største belgier»). I Flandern kom han på fjerde plass. I Vallonia kom han på plass 50.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]