Alminnelig inntekt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Alminnelig inntekt er et beregningsgrunnlag for skatt på alminnelig inntekt for personlige skatteytere og upersonlige skattesubjekter, dvs bedrifter. Alminnelige inntekter omfatter arbeidsinntekter, kapitalinntekter og næringsinntekter, med fratrekk for alle fradragsberettigede kostnader. Skatt på alminnelig inntekt er derfor en nettoskatt.[1]

Skattesatsen for alminnelig inntekt for person- og bedriftsskatteytere er på 27 % i Norge, fra og med 2014. Tidligere har den vært uforandret på 28% i mange år. I Finnmark og Nord-Troms er skattesatsen 24,5 % for personlige skatteytere.[2]

Utregningen av alminnelig inntekt gjøres slik:

Arbeidsinntekt
+ Overføringer[3]
+ Kapitalinntekt[4]
= Bruttoinntekt
- Inntektsfradrag[5]
= Alminnelig inntekt
- Særfradrag
- Personfradrag (for personlige skatteytere)
= Grunnlag for beregning av kommune- og fylkesskatt og fellesskatt[1]

Den endelige skatten vil bli redusert med størrelsen på skattefradragene, f.eks. BSU-fradraget.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser og fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Arvid Aage Skaar& Tor S Kildal: Bedriftsskatterett, 11.utgave, 2009, Gyldendal Norsk Forlag
  2. ^ Skatteetaten - Alminnelig inntekt
  3. ^ For eksempel pensjon og barnetrygd.
  4. ^ For eksempel salgsinntekter og renter.
  5. ^ For eksempel gjeldsrenter og reiser mellom jobb og hjem og minstefradrag.