Korketrekkeren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°58′28,247″N 10°40′43,766″Ø

Se også Korketrekkeren (andre betydninger).

Korketrekkeren eller Korken er en akebakke i Oslo på ca. 2 500 meter[trenger referanse] som går fra Frognerseteren stasjon til Midtstuen stasjon. Fallhøyden er på 255 meter. Akebakken blir stort sett preparert hver morgen i vintersesongen. Ansvarlig for vedlikehold er Oslo kommune. Nedenfor Midtstuen stasjon er det også mulig å ake videre ned til Skådalen stasjon. Denne turen krever imidlertid forsering av et boligfelt og kryssing av bilvei.

Besøkende til Korketrekkeren kan leie kjelke i Akeforeningens hus ved parkeringsplassen nedenfor Frognerseteren kafé eller hos Tomm Murstads senter 100 meter nedenfor Frognerseteren stasjon. Det er også anledning til å bruke egen kjelke. Ettersom hele området rundt Frognerseteren, Holmenkollbakken og Tryvann er mye besøkt i vintersesongen kan parkering med egen bil være vanskelig. Adkomst via Holmenkollbanen er å foretrekke hvis man ikke har egen parkering. De akende tar normalt denne banen opp fra Midstuen etter hver tur, så 24-timersbillett (eller annen periodebillett) kjøpt på forhånd er å anbefale.

Allerede i 1920-årene ble det arrangert store akekonkurranser her, med opptil 400 deltakere og 2 000 tilskuere. Under Vinter-OL i Oslo i 1952 ble Korketrekkeren benyttet som bobsleighbane. Den var da ca. 1508 meter lang.[1] Det første verdensmesterskapet i aking ble arrangert i Korketrekkeren i 1955. Korketrekkeren har blitt benyttet til motorsykkel- og bilrace.[2]

Korketrekkeren under Vinter-OL 1952[rediger | rediger kilde]

Kart av den olympiske bobbanen

Utdypende artikkel: Bobsleigh under Vinter-OL 1952. Se også: Vinter-OL 1952

Tango-nosources.svgUtvid avsnitt: Dette avsnittet trenger mer innhold.
Hjelp gjerne til med å forbedre denne artikkelen ved å legge til pålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet.

Banen som ble anlagt til OL var helt ny, og ble sprengt ut i 1949 og 1950 under ledelse av løypeleggerne Sigurd Lund og akesportens «grand old man» Carl Vendelboe.[3] Banen sto ferdig for treningskjøring i februar 1951.[4] Norge hadde ingen erfaring med bobsleigh og heller ingen utøvere før OL i St. Moritz i 1948.[5] Arrangementskomitéen hyret derfor inn Heinz Cattani og Emil Ingold, to sveitsiske konstruktører med erfaring fra slike anlegg, til å bestemme hvor den beste banen kunne ligge i terrenget.[6] Banen fikk 13 doserte kurver og en fallhøyde på 124 meter. Doseringene ble anlagt med et loddrett, inneoverhellende overheng slik at utkjøring kunne unngås.[7]

Anleggskomitéen tok seg ikke råd til å bygge et permanent anlegg men satset heller på en løsning med en vannledning nedover hel anlegget og en årvis konstruksjon av ny bane i snø.[8] Når banen var ferdig planert og dosert i snø den aktuelle vinteren, spylte man helt enkelt vann på og lot doseringene fryse. Vannledningen som løp parallelt med banen fikk et stort antall uttak for vann. Den sveitsiske ingeniøren og bob-baneeksperten Luigi Angelini var ansvarlig for oppbyggingen av banen til lekene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Offisiell rapport, de 6. olympiske vinterleker i 1952 i Oslo. s. 24, 27, 38-41, 47, 214-215. – besøkt 20. februar 2011.
  2. ^ «Motorcycle racing in the "Korketrekkeren"». American Motorcycles Norway. Besøkt 28. januar 2012. 
  3. ^ Mjaaland, Bjarne (2003). «Vårtur i bobsleighbanen fra 1952» (PDF). Vinderen Historielags Medlemsblad (norsk) (Oslo: Vinderen Historielag) (1), s. 22–25. Arkivert fra originalen 3. juni 2012. Besøkt 20. oktober 2013. 
  4. ^ Offisiell rapport p.40.
  5. ^ Offisiell rapport p.38.
  6. ^ Offisiell rapport pp.38-39.
  7. ^ Offisiell rapport p.39.
  8. ^ Offisiell rapport p.39.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Korketrekkeren – bilder, video eller lyd
StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.