Agustín Gamarra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Agustín Gamarra Messia
Agustín Gamarra Messia
Født 27. august 1785
New Spain Cusco, Perú
Død 18. november 1841 (56 år gammel)
Bolivia Ingavi, Bolivia
Ektefelle Francisca Zubiaga y Bernales
Yrke Offiser og politiker
Perús 9. president
1. september 182930. desember 1833
Forgjenger Antonio Gutiérrez de la Fuente
Etterfølger Francisco Xavier de Luna Pizarro
Perús 11. president
25. august 1838 - 18. november 1841
Forgjenger Andrés de Santa Cruz
Etterfølger Manuel Menédez

Agustín Gamarra Messia (27. august 1785-18. november 1841) var en peruansk soldat og politiker som to ganger tjente som landets president, fra 1829 til 1833 og fra 1838 til 1841.

Gamarra var en mestizo med spansk og quechua-bakgrunn. Helt fra barndommen levde han et militært liv, og kjempet mot rojaliststyrkene. Gamarra ble med i selvstendighetskampen som nestkommanderende etter Andrés de Santa Cruz. Han deltok i det avgjørende slaget ved Ayacucho, og ble senere utnevnt til stabssjef. Etter invasjonen av Bolivia i 1828 ble han utnevnt til marskalk (mariscal).

Etter José de la Mars nederlag i Gran Colombia, oppfordret Gamarra til at la Mar skulle styrtes, og tok over som president for en kort periode etter Antonio Gutiérrez de la Fuente. Fredsavtalen med Gran Colombia ble signert i Gamarras regjeringstid.

Perus president[rediger | rediger kilde]

Første termin[rediger | rediger kilde]

Gamarras regjering fulgte de motsatte prinsippene i forhold til la Mars regjering. Dette falt sammen med en stor peruansk konstitusjonell bevegelse, og Gamarra satte bort 1828-grunnloven, som han var imot på grunn av de begrensningene den hadde mot den utøvende delen av regjeringen.

Etter en stor anstrengelse fullførte Gamarra sin første konstitusjonelle regjering. Han hadde en veldig aktiv personlighet, noe som gjorde at han var i stand til å forlate Lima for å slå ned opprør rundt omkring i landet. Under slike ekspedisjoner lot han Antonio Gutiérrez de la Fuente ta over presidentmakten. Gutiérrez ga uttrykk for sin autoritære personlighet og skaffet seg dermed fiender blant de andre regjeringsmedlemmene i Lima.

Peru og Bolivia - Én og udelelig?[rediger | rediger kilde]

Anneksjonen av Bolivia var en annen idé som forfulgte Gamarra, og en idé han delte med Andréz de Santa Cruz. Men mens Bolivia ikke ønsket å forenes i én enkelt stat, så ønsket Gamarra at Bolivias territorium skulle annekteres av Peru, slik det hadde vært før landet ble delt av Antonio José de Sucre.

Andre termin og invasjonen av Bolivia[rediger | rediger kilde]

Gamarra var sterkt imot traktaten undertegnet av Santa Cruz og Luis José de Orbegoso som opprettet Perú-Bolivia-konføderasjonen. Han deltok derimot i felttoget for å oppløse dem med chilensk hjelp. Dette førte til slaget ved Yungay og til at Santa Cruz ble styrtet. Gamarra ble så offisielt utnevnt til president av den peruanske kongressen.

Under hans andre regjering møtte Gamarra utfordringen ved pasifisere landet som det på flere måter gikk tilbake med samtidig som han startet en ny krig mot Bolivia. Gamarra ble beseiret og drept av bolivianske styrker i slaget ved Ingavi i 1841.


Forgjenger:
 Antonio Gutiérrez de la Fuente 
Perús president
Perus riksvåpen

Etterfølger:
 Francisco Xavier de Luna Pizarro 


Forgjenger:
 Andrés de Santa Cruz 
Perús president
Perus riksvåpen

Etterfølger:
 Manuel Menéndez